Frederic Hauge

I over 30 år har Miljøstiftelsen Bellona vært aktive i Russland. Nå er aktiviteten avviklet og Bellona har etablert et nytt kontor i Vilnius i Litauen. Der skal Bellonas eksperter fortsette sitt arbeid etter å ha forlatt Russland.

– Vi har vært opptatt av å beholde vår kompetanse og vil benytte den for å bistå Ukraina, samtidig som vi må forberede oss på at sikkerhetsfaren øker ved de russiske atominstallasjonene og avfallslagrene, sier Bellona-stifter Frederic Hauge. 

Bellona har tidligere hatt kontor i Kyiv og Bellonas eksperter kjenner den sovjetiske atomteknologien som er i bruk i Ukraina svært godt. Det er denne kompetansen Bellona nå samler på et nytt kontor i Litauen. 

–Vi vet at det i mange år vil være behov for internasjonal assistanse og samarbeid for å rydde opp  og sikre atominstallasjoner, atomavfall og andre store utslipp av miljøgifter som følge av krigen i Ukraina, sier Hauge. 

En akutt trussel

Krigen og de mange angrepene på de ukrainske atomkraftverkene og avfallslagrene med brukt brensel utgjør en trussel som er akutt. 

– Dette er krigsforbrytelser og vi er dypt bekymret for konsekvensene. Tsjernobyl må sikres videre, alle planlagte internasjonale tiltak har stoppet opp. Zaporizjzja er utsatt for en enorm belastning, og dette gjelder flere andre kraftverk som er under beskytning, sier Hauge. 

Det er flere titusentalls brukte brenselselementer som må håndteres og det må påregnes store utgifter til å sikre områder ved tidligere prosesseringanlegg for uran, ifølge Bellona. I tillegg kommer oppryddingen i Tsjernobyl som nå er satt på vent på grunn av krigen. 

Bellona gir seg ikke 

– Bellona har spilt en sentral rolle i å rydde opp i tilsvarende forhold i Russland. Etableringen av et nytt Bellona-kontor i Vilnius må derfor sees i et langsiktig perspektiv. Vi vil benytte vår 30 år lange erfaring med å sikre atomavfall i Russland for å kunne bistå Ukraina i å sikre deres enorme mengder atomavfall og å løse andre miljøproblemer ved å finne tekniske løsninger og sikre internasjonal finansiering, fortsetter Hauge. 

Bellona vil også på sikt arbeide for ny bærekraftig energiproduksjon og industriutbygging i landet og skaffe finansiering av dette. 

Nok er nok 

– Jeg syns det er tragisk at vi må avslutte vårt arbeid i Russland. Krigen gjør det umulig å fortsette. Vi spilte en viktig rolle i glasnostperioden med å skape åpenhet om miljøforhold i Russland.  Vi har kjempet mange miljøkamper med anklager om spionasje mot vår medarbeider Alexander Nikitin, som ble frikjent i russisk høyesterett i år 2000 og senere har spilt en helt sentral rolle i Bellonas omfattende arbeid ved våre kontorer i Murmansk og St. Petersburg, sier Hauge. 

Etter snart tre tiår i Russland må miljøkampen fortsette fra utsiden, og arbeidsmetodene må endres. 

– Bellona kan ikke drive dette arbeidet uten forståelse fra sentrale myndighetsaktører i Russland da vi stadig er blitt utsatt for angrep og forsøk på å stemple oss som utenlandske agenter. Det er også umulig for oss å samarbeide med det sittende regimet som invaderer et naboland og driver med atomterrorisme og trusler, sier Hauge. 

Bellona er sterkt bekymret for økt risiko ved atominstallasjonene og avfallslagrene i Russland.

– Bellona vil søke å opprettholde og oppdatere vår dokumentasjon om miljøforhold i Russland.  Den nåværende situasjonen gir økt atomrisiko fra Russland og det er grunn til å frykte at dette vil forverre seg i tiden som kommer, advarer Hauge. 

Bellona marker oppstarten av sitt arbeid fra Litauen med å utgi miljømagasinet Environment and Rights som beskriver en del av det vi nå vet om miljøkonskevene i Ukraina som følge av krigen.

Hør podkast om Russland-historien

Ksenia Vakrusheva og Oskar Njaa fra Bellona forteller om hvordan det har blitt gradvis vanskeligere å drive miljøorganisasjon i Russland over lengre tid, og om hvordan krigen satte et endelig punktum for å drive vår virksomhet fra innsiden av landet. Hvordan har det vært å jobbe i Russland til nå, og hva skjer videre? Og ikke minst, hva er de miljømessige konsekvensene av krigen i Ukraina?

Trykk på symbolet øverst til høyre i spilleren for å høre podkasten i din foretrukne podkastspiller.

Fakta om Bellonas arbeid i Russland:

• Bellona ble startet etter Tsjernobylulykken i 1986.
• Bellona reiste for første gang til Russland i 1989 i samarbeid med Folkeaksjonen mot Dødsskyene i Kirkenes for å stoppe de store svovelutslippene fra nikkelproduksjonen ved grensa.
• I 1990 seilte Bellona inn i det sovjetiske atomprøvesprengningsfeltet på Novaja Zemlya, en aksjon som førte til at de ble arrestert. Dette ga Bellona et navn i Russland og var starten på arbeidet med å avsløre og dokumentere de enorme mengdene med farlig atomavfall i Russland. Bellonas rapporter dannet senere grunnlaget for en rekke internasjonalt finansierte prosjekter for å sikre atomavfall i Russland.
• 1992: Bellona besøkte Murmansk med Bellona-båten Genius. På turen ble det dokumentert at en rekke atomubåter lå og rustet i stykker og at skip med store mengder avfall lå til kai i havnen midt i Murmansk by.
• I 1992 avslørte Bellona de store mengdene med flytende radioaktivt avfall som var dumpet i Barentshavet og at 12 radioaktive tønner og 17 ubåter med reaktorer var senket i Karahavet.
• I 1992 avslørte Bellona at et stort antall dårlig sikrede radiotermiske generatorer (RTGer) med strontium ble brukt som stømkilde i russiske fyrtårn langs hele den russiske kysten. Som et resultat av internasjonalt samarbeid og finansiering ble 1000 slike strålekilder fjernet og sikret.
• I 1992 reiste Bellona til Tsjeljabinsk for å undersøke forholdene ved produksjonsanlegget for plutonium og atominstallasjonene der. Bellona publiserte en skrekkrapport om forholdene som skapte stor internasjonal oppmerksomhet ved miljøkonferansen i Rio samme året. Bellona fortsatte senere med omfattende avsløringer om de to andre plutoniums-anleggene i Tomsk og Krasnojarsk.
• I 1994 leide Bellona to atomisbrytere og fikk EUs miljøkommisær til Murmansk sammen med de nordiske utenriksministerene for å ha konferanse ombord i Genius for å etablere EU-finansiering.  Atomservice-skipet Lepse ble den første store avfallssaken man ble enige om å få ryddet opp på dette møtet. Skipet innehold svært mange ødelagte brenselselementer og ble endelig ferdig hugget opp og sikret i 2020. Bellona fikk et sentralt ansvar i dette arbeidet.
• I 1994 etablerte Bellona sitt første utenlandskontor i Murmansk.
• I 1995 ble Bellonas kontor i Murmansk ransaket av sikkerhetspolitiet FSB.
• I 1996 ble Bellona-medarbeider Aleksandr Nikitin, tidligere kaptein i den Sovjetiske nordflåten, arrestert av det russiske sikkerhetspolitiet FSB, og anklaget for høyforræderi og spionasje. Bakgrunnen var en Bellona-rapport om radioaktiv forurensning fra nordflåten på Kolahalvøya og i Arkhangelsk i Russland. Saken var en stor prøvelse for det russiske rettsystemet. Tilltalen mot Nikitin ble forsøk holdt hemmelig, han ble forsøkt nektet å velge sin egen advokat og lover ble forsøkt vedtatt som Nikitin kunne dømmes for med tilbakevirkende kraft. Bellona brukte store ressurser på forsvaret av Nikitin, og publiserte rapporten han hadde bidratt til. Nikitin ble frikjent av russisk høyesterett i 2000, og er den eneste som noen gang har vunnet en lignende sak mot russiske sikkerhetsmyndigheter.
• 1998 Bellona opprettet et nytt kontor i St. Petersburg – et miljørettssenter. Her jobbet jurister blant annet med å gi gratis rettshjelp til russiske borgere om miljøsaker og å føre rettsaker om større miljøsaker på vegne av miljøbevegelsen i Russland.
• Siden 90-tallet har Bellona bidratt til at mer enn 100 atomubåter har blitt hevet og sikret i russisk arktis (ca 200 totalt i hele Russland), at verdens mest radioaktive skip Lepse har blitt hugget opp og avfallet lagret trygt, radioaktivt avfall ved marinebaser langs kysten av Kolahalvøya er i stor grad lagret sikkert, herunder i Andreevabukta, Gremikha og i Saida. Bare i Andreevabukta var det lagret 22 000 brukte brenselceller, og flere av dem var skadet og svært vanskelig å håndtere sikkert. Til sammen ble det som et resultat av Bellonas avsløringer gitt internasjonal støtte til oppryddingsprosjektene i størrelsesorden 2,5 milliarder dollar.
• Bellona har vært involvert i etableringen av tørrlageret i Saidabukta i Murmanskregionen hvor det nå lagres 117 reaktortanker fra den russiske nordflåten. Bellona var sentrale i å få til et samarbeid med å utvikle TUK-18 containere som gjør at man har en mulighet å frakte ødelagte brenselsceller, noe som skapte rom for å rydde opp i ellers svært farlig avfall.
• Etter Nikitinsaken jobbet Bellona målrettet for å kunne ha dialog med russiske atommyndigheter og unngå å bli mistenkeliggjort, tross full frifinnelse av Alexander Nikitin i høyesterett i plenum.
• Fra 2011 til Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 spilte Bellona en viktig rolle i det russiske atomenergibyrået Rosatoms folkeråd. Bellona brukte sin posisjon til å dele informasjon med resten av den russiske offentligheten, og til å oppfordre Rosatom til større åpenhet og bedre prosesser for offentlig medvirkning i beslutningsprosesser. Samtidig fulgte Bellona nøye arbeidet med opprydding i grenseområdene mot Norge og Nordvest-Russland, samt med de overordnede spørsmålene om hvordan Russland håndterte utfordringer med avfall og foruresning i andre deler av landet.
• Fra 2014 til 2021 gjennomførte Bellona et unikt prosjekt for å besørge ladeinfrastruktur i det russiske arktis. Målet var å skape mulighet for bruk av elektriske biler i regionen. Som et resultat av Bellonas innsats er det nå mulig å reise med elbil fra Norge til Russlandsk arktiske hovedstad Murmansk. Bellona laget også en teknisk plan for hvilke ladepunkter som trengs for å kunne reise med elbil fra Barentshavet og ned til Østersjøen.
• Siden Bellona startet arbeidet i Russland har organisasjonen involvert mer enn 15 000 studenter i miljørettslig arbeid, gitt gratis rettshjelp til tusener av vanlige russere og organisasjoner, hatt mer enn 800 miljøleksjoner for flere enn 16 000 russiske skoleelever og publisert mer enn 10 000 artikler og over 100 rapporter om miljøutfordringer og løsninger. Mer enn 30 av rapportene har handlet om atomsikkerhet. Bellona har også gitt ut 84 utgaver av sitt miljømagasin Environment and Rights.