
Stortinget fraskriver seg ansvaret for klimakutt på Melkøya
– Mest sannsynlig blir det nå enten kraftskvis i Finnmark eller ingen utslippskutt på Melkøya, sier Olav Øye, seniorrådgiver for klima og industri i ...
Nyheter
Publiseringsdato: 27. november, 2022
Skrevet av: Signy Fardal
Nyheter
I over 30 år har Miljøstiftelsen Bellona vært aktive i Russland. Nå er aktiviteten avviklet og Bellona har etablert et nytt kontor i Vilnius i Litauen. Der skal Bellonas eksperter fortsette sitt arbeid etter å ha forlatt Russland.
– Vi har vært opptatt av å beholde vår kompetanse og vil benytte den for å bistå Ukraina, samtidig som vi må forberede oss på at sikkerhetsfaren øker ved de russiske atominstallasjonene og avfallslagrene, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.
Bellona har tidligere hatt kontor i Kyiv og Bellonas eksperter kjenner den sovjetiske atomteknologien som er i bruk i Ukraina svært godt. Det er denne kompetansen Bellona nå samler på et nytt kontor i Litauen.
–Vi vet at det i mange år vil være behov for internasjonal assistanse og samarbeid for å rydde opp og sikre atominstallasjoner, atomavfall og andre store utslipp av miljøgifter som følge av krigen i Ukraina, sier Hauge.
En akutt trussel
Krigen og de mange angrepene på de ukrainske atomkraftverkene og avfallslagrene med brukt brensel utgjør en trussel som er akutt.
– Dette er krigsforbrytelser og vi er dypt bekymret for konsekvensene. Tsjernobyl må sikres videre, alle planlagte internasjonale tiltak har stoppet opp. Zaporizjzja er utsatt for en enorm belastning, og dette gjelder flere andre kraftverk som er under beskytning, sier Hauge.
Det er flere titusentalls brukte brenselselementer som må håndteres og det må påregnes store utgifter til å sikre områder ved tidligere prosesseringanlegg for uran, ifølge Bellona. I tillegg kommer oppryddingen i Tsjernobyl som nå er satt på vent på grunn av krigen.
Bellona gir seg ikke
– Bellona har spilt en sentral rolle i å rydde opp i tilsvarende forhold i Russland. Etableringen av et nytt Bellona-kontor i Vilnius må derfor sees i et langsiktig perspektiv. Vi vil benytte vår 30 år lange erfaring med å sikre atomavfall i Russland for å kunne bistå Ukraina i å sikre deres enorme mengder atomavfall og å løse andre miljøproblemer ved å finne tekniske løsninger og sikre internasjonal finansiering, fortsetter Hauge.
Bellona vil også på sikt arbeide for ny bærekraftig energiproduksjon og industriutbygging i landet og skaffe finansiering av dette.
Nok er nok
– Jeg syns det er tragisk at vi må avslutte vårt arbeid i Russland. Krigen gjør det umulig å fortsette. Vi spilte en viktig rolle i glasnostperioden med å skape åpenhet om miljøforhold i Russland. Vi har kjempet mange miljøkamper med anklager om spionasje mot vår medarbeider Alexander Nikitin, som ble frikjent i russisk høyesterett i år 2000 og senere har spilt en helt sentral rolle i Bellonas omfattende arbeid ved våre kontorer i Murmansk og St. Petersburg, sier Hauge.
Etter snart tre tiår i Russland må miljøkampen fortsette fra utsiden, og arbeidsmetodene må endres.
– Bellona kan ikke drive dette arbeidet uten forståelse fra sentrale myndighetsaktører i Russland da vi stadig er blitt utsatt for angrep og forsøk på å stemple oss som utenlandske agenter. Det er også umulig for oss å samarbeide med det sittende regimet som invaderer et naboland og driver med atomterrorisme og trusler, sier Hauge.
Bellona er sterkt bekymret for økt risiko ved atominstallasjonene og avfallslagrene i Russland.
– Bellona vil søke å opprettholde og oppdatere vår dokumentasjon om miljøforhold i Russland. Den nåværende situasjonen gir økt atomrisiko fra Russland og det er grunn til å frykte at dette vil forverre seg i tiden som kommer, advarer Hauge.
Bellona marker oppstarten av sitt arbeid fra Litauen med å utgi miljømagasinet Environment and Rights som beskriver en del av det vi nå vet om miljøkonskevene i Ukraina som følge av krigen.
Hør podkast om Russland-historien
Ksenia Vakrusheva og Oskar Njaa fra Bellona forteller om hvordan det har blitt gradvis vanskeligere å drive miljøorganisasjon i Russland over lengre tid, og om hvordan krigen satte et endelig punktum for å drive vår virksomhet fra innsiden av landet. Hvordan har det vært å jobbe i Russland til nå, og hva skjer videre? Og ikke minst, hva er de miljømessige konsekvensene av krigen i Ukraina?
Trykk på symbolet øverst til høyre i spilleren for å høre podkasten i din foretrukne podkastspiller.
Fakta om Bellonas arbeid i Russland:
– Mest sannsynlig blir det nå enten kraftskvis i Finnmark eller ingen utslippskutt på Melkøya, sier Olav Øye, seniorrådgiver for klima og industri i ...
Denne kronikken av Bellonas Jessica Hough, rådgiver marinbiologi og Alexander Ugland, prosjektleder bioøkonomi, ble først publisert i Akershus Amstid...
Rene skipsskrog og utslippskutt fra skipsfarten stod på agendaen da medlemslandene i FNs sjøfartsorgan IMO møttes i London i forrige uke. Bellona gle...
– Det vi ser her i dag er ikke en havbruksmelding, det er en laksemelding, sa Bellonas seniorrådgiver Silje Båtsvik Risholm om den nye havbruksmeldin...