I 1959 startet USA byggingen av en militær forskningsbase gjemt under innlandsisen, vel 24 mil fra NATO-flybasen Thule på nordvest kysten av Grønland. Basen fikk navnet Camp Century, og var et av de mest hemmelige amerikanske militære prosjekter i Arktis. Fullstendig skjult under isen ble kilometer lange tunneler konstruert. Laboratorier og annet militært utstyr ble fraktet inn med beltekjøretøyer og fly. Fra en kamuflert inngangstunnel på overflaten ble 63 istunneler hogget ut 80 meter ned i isen. På det meste bodde 220 personer under isen ved Camp Century.

Forsvar mot Den Røde Arme
Et av formålene med Camp Century var å teste ut hvorvidt det var mulig å bygge store militærbaser under Grønlandsisen. Disse skulle virke som forsvarsanlegg hvis Den Røde Arme angrep USA fra nord. Dette var i tiden før de interkontinentale atomrakettene.
Selv om det er 42 år siden Camp Century ble bygget, er fortsatt lite informasjon om amerikanernes meget spesielle militære aktivitet offentlig tilgjengelig.

Bush administrasjonens nye planer om et nationalt rakettforsvar aktualiserer igjen spørsmålet om Thule basen, og eventuelt tilhørende nye anlegg på Nord-Grønland. I januar sendte Bush administrasjonen et personlig brev til Hjemmestyrelsen på Grønland hvor de ønsket en direkte debatt med Grønland om fremtiden til Thule-basen. Tidligere har alle spørsmål knyttet til den amerikanske basen på Grønland kun vært et diskusjonstema mellom USA og det danske utenriksdepartementet.

«Isbyen» var kallenavnet på Camp Century. Også blant de som tjenestegjorde ved flybasen på Thule var det få som visste om hva som foregikk på Camp Century.

– Jeg hadde ingen kontakt med noen av dem som var stasjonert ved Camp Century. Selv på ryktenivå var det lite som ble kjent fra «isbyen», forteller Larry Rodrigues. Rodrigues tjenestegjorde på Thule-basen tidlig på 60-tallet.

Idag finnes det endel åpen informasjon om det unike atomprosjektet på Grønland. Men fortsatt er de fleste spørsmål om virksomheten ved basen ubesvart.

Atomreaktor 80 meter under isen
Det mest unike med basen var atomkraftverket som ble bygget. Ekstremt lave temperaturer og et meget hardt klima gjennom vinterhalvåret stilte store krav til sikker forsyning av strøm og varme. Transport av olje over innlandsisen ble ansett som for usikkert. Derfor ble det bestemt at verdens første flyttbare atomkraftverk skulle bygges. Atomreaktoren PM-2A (Portable Mediumpowered field installation) ble bygget på rekord raske nitten måneder i 1959 og 1960 på det amerikanske fastlandet. Atomkraftverket ble delt i seksjoner før det ble fløyet inn til flybasen Thule med et C-130 Hercules transportfly. Herfra ble atomkraftverket fraktet inn over Grønlandsisen til Camp Century med beltekjøretøyer. Det tok 77 dager å sette sammen atomkraftverket under isen og reaktoren ble startet 2. oktober 1960.

Hele atomkraftverket veide ikke mer en 400 tonn, og besto av fire store ståltanker. Én av tankene inneholdt atomreaktoren, og atombrenselet som bestod av høyanriket uran, var innelukket i én trykkbeholder. En annen inneholdt dampgeneratoren hvor varme fra reaktoren laget damp til turbinen. Den fjerde tanken ble avsatt til å oppbevare det brukte atombrenselet, hvis det skulle bli nødvendig med utskifting. Det lille atomkraftverket leverte 2000 kilowatt og i tillegg varme fra dampen. Det varme vannet ble brukt til både å varme opp basen og til å smelte ut et flere hundre meter dypt vannreservoar under isen.

Atomulykke i Antarktis
De tekniske detaljene om atomkraftverket er hentet fra beskrivelsene av en tilsvarende atomreaktor som amerikanske militære myndigheter hadde i drift i Antarktis fra 1962. Atomreaktoren (PM-3A) i Antarktis fikk kallenavnet Nukey Poo, og er blant annet beskrevet i The Bulletin of the Atomic Scientist i oktober 1978. Reaktoren i Antarktis hadde en alvorlig ulykke i 1963, som en følge av at reaktorkjernen mistet kjølingen. At atomreaktoren utgjorde et stort sikkerhetsproblem, kommer tydelig frem av det faktum at det ikke var noe ekstra nødkjølingssystem for reaktoren. Mangelen på slik nødkjøling var da også den direkte årsaken til ulykken ved reaktoren i Antarktis.

Nukey Poo-reaktoren ble stengt ned i den antarktiske sommeren 1972/1973. Ifølge en artikkel i The Bulletin of the Atomic Scientist var lavradioaktivt vann blitt sluppet ut fra reaktordriften. Dette var i strid med Antarktis-traktaten, som forbyr både militær virksomhet og tilførsel av radioaktivt avfall i Antarktis.

Demonteringen av Nukey Poo tok tre år. 101 beholdere med radioaktivt forurenset jord utenfor reaktoren ble skipet tilbake til USA. En kommisjon som besøkte anlegget året etter, anslo at 8000 tonn jord var svakt radioaktivt forurenset. Av dette ble det de to påfølgende somrene skipet 4800 tonn radioaktivt forurenset jord fra basen i Antarktis tilbake til USA.

Radioaktivt utslipp under isen
Atomkraftverket ved Camp Century på Grønland er også beskrevet i det danske tidsskriftet Forsvar. I artikkelen hevdes det at danske myndigheter ga tillatelse til utslipp av små mengder radioaktivt kjølevann under isen. I tillegg spekuleres det i hvorvidt det skjedde uhell også ved denne basen, i og med at den ble stengt ned etter bare to og et halvt års drift.

Hvor mye danske myndigheter visste om aktiviteten ved den topphemmelige basen ved Camp Century er uvisst. Senere på 60-tallet ble det klart at amerikanske militære myndigheter brøt det kanskje viktigste punktet i den dansk-amerikanske baseavtalen av 1951. Punktet omhandlet forbud mot atomvåpen på Grønland. 21. januar 1968 styrtet et amerikansk B-52 bombefly på isen i Bylot-sundet elleve kilometer fra flybasen Thule i et mislykket forsøk på nødlanding. Ombord var det fire atomstridshoder med totalt seks kilo plutonium. Deler av plutoniumet ble fragmentert av eksplosjonen da flyet traff isen. Plutoniumforurensningen i sedimentene kan fortsatt måles. Først etter denne ulykken innrømmet amerikanerne at det var atomvåpen ombord i bombeflyene som benyttet flybasen på Thule, eller fløy over Grønlandsk luftrom.

Knust av innlandsisen
Etter bare to og et halvt års drift ble atomreaktoren ved Camp Century stengt ned 9. juli 1963. Sommeren 1964 ble atomkraftverket demontert, basen forlatt og reaktoren fraktet tilbake til USA med skip. Få år senere hadde vekten av isen over «isbasen» presset sammen alle tunnelene, og ingen av disse er i dag tilgjengelige. En amerikansk militær delegasjon reiste i 1969 tilbake til Camp Century. Ifølge rapporten «Camp Century revisited: A Pictorial View» som kom fra US Army i 1970, viste fotografier som ble tatt i forbindelse med besøket den sammenraste reaktortunnelen. Hvor mye radioaktivitet som ble sluppet ut under driften, og hvorvidt noe radioaktivt avfall fortsatt er gjemt under isen er ikke kjent.