I følge New Scientist inneholder den 11000 år gamle tundraen mer enn 70 milliarder tonn metangass, omlag en fjerdedel av verdens landbaserte metanforekomster. Fordi metangass er en potent klimagass, representerer smeltingen av tundraen en enorm miljøtrussel. Dersom metangassen fra Sibir slipper ut i atmosfæren vil dette akselerere drivhuseffekten flerfoldige ganger.

Det var forskerne Sergei Kirpotin ved statsuniversitetet i Tomsk i Vest-Sibir og Judith Marquand ved Oxford University, som oppdaget smeltingen. De fant det som tidligere var en øde tundra dekket av permafrost forvandlet til innsjøer og våt sump. Kirpotin beskriver funnet som «et økologisk skred som sannsynligvis er irreversibelt og som uten tvil er forbundet med den klimatiske oppvarmingen.»

Vest-Sibir er det området i verden som opplever en raskest stigende gjennomsnittstemperatur. I løpet av de siste førti årene har temperaturen steget med hele tre grader Celsius. Forskere mener det skyldes en kombinasjon av menneskeskapte klimaendringer, sykliske atmosfæreforandringer i Arktis og den forsterkende effekten av solens stråler etter hvert som snø og is smelter, og overflaten på hav og landområder absorberer mer solenergi.

Mer skadelig enn CO₂
Problemet med permafrost er at hvis den først har begynt å smelte, kan prosessen ikke reverseres. Derfor karakteriserer forskere nå situasjonen som meget kritisk. Klimamessig blir metangass ansett som 20 ganger mer skadelig enn CO₂.

– Metangass er en veldig potent og kraftig klimagass, betydelig verre en CO₂, sier professor Michael Tjernström ved Stockholms Universitet til Aftonbladet. – Det alvorlige i denne situasjonen er at så mye metangass slippes ut i høyt tempo. Dette truer med å akselerere drivhuseffekten.

Forskere regner med at det vil ta flere tiår før tundraen smelter helt. Dermed vil ikke all metangassen frigjøres samtidig. Likevel viser estimater gjort av britiske forskere ved Haley Senteret i Exeter, at hvis metanutslippene fra tundraen fordeles over 100 år, vil det tilsvare omlag 700 millioner tonn karbon til atmosfæren årlig. Det tilsvarer de årlige utslippene fra verdens våtmarker og det globale landbruket tilsammen. Resultatet vil bli en fordobling av metan i atmosfæren, noe som igjen vil føre til 10-25% økning av den globale oppvarmingen.