I går ble klimascenariene for norsk Arktis, området nord for Polarsirkelen, lagt fram på et seminar arrangert av Norsk Polarinstitutt i Tromsø. De nye modellene er tilpasset norske forhold og gir en mer robust beskrivelse av det sannsynlige fremtidsklimaet i nordområdene.

Flere grader varmere

Ifølge de nyeste modellkjøringene fra Meteorologisk Institutt får Nord-Norge en temperaturøkning på 3 til 5 grader fra perioden 1961-1990 til perioden 2071-2100. Om vinteren kan man få opp til 8 grader oppvarming i indre Finnmark. I tillegg blir det mer nedbør både i Nord-Norge og på Svalbard. Snødybden avtar og snøsesongen blir kortere.

Dramatiske konsekvenser

Det er ingen tvil om at disse klimaendringene vil få dramatiske konsekvenser for mennesker som lever i norsk Arktis. Særlig mennesker som er knyttet til primærnæringene vil merke store endringer. Urbefolkningen vil bli særlig rammet.

Hvilke økologiske følger de varslede klimaendringene vil få er uklare, og det hersker blant annet stor tvil om hvilke fiskeslag det vil være mulig å drive fiske på, om man vil være i stand til å høste bær (f.eks. blåbær og multer) på samme måte som før og om reindriftsnæringa vil få et dårligere eller bedre beitegrunnlag. Menneskene som forvalter naturressursene i disse områdene vil uansett bli nødt til å legge om store deler av sitt virke.

Det arktiske økosystemet

Mange av artene som lever i Arktis er endemiske, noe som innebærer at de kun finnes her, slik som isbjørn og polartorsk. Siden disse organismene lever under svært røffe forhold tror mange at de tåler en endring av klimaet, særlig dersom denne endringen går mot det som vi mennesker oppfatter som et ”bedre klima”. Dette er dessverre feil.

Alle organismer er tilpasset det miljøet der de har utviklet seg, og arktiske organismer er like sårbare for endringer i miljøet som andre organismer. Faktisk er det slik at det arktiske økosystemet har få arter og korte næringskjeder, noe som gjør det arktiske økosystemet særlig sårbart for klimaendringer. Dersom en nøkkelart i Arktis forsvinner er det lite trolig at en annen art vil overta nøkkelartens funksjon i økosystemet, og konsekvensene kan derfor bli alvorlige også for andre arter. Biologisk mangfold er derfor et sentralt begrep når man skal forvalte det arktiske økosystemet.

Samlet miljøpåvirkning

Alle organismer påvirkes av forskjellige miljøfaktorer. I Arktis gir det således ingen mening å snakke om enten klimaendringer, petroleumsvirksomhet, langtransportert forurensning eller overfiske, siden de ulike faktorene samlet sett bidrar til det miljøet som organismene befinner seg i.

Alle negative miljøeffekter stresser organismene. Dessuten kan effekten av de ulike faktorene være sterkere samlet sett, enn det de er hver for seg. For eksempel kan fiskelarvene på Finnmarkskysten bli mindre tolerante i forhold til oljeholdig vann fra petroleumsproduksjon på Goliat fordi larvene allerede har et svekket immunforsvar som følge av miljøgifter i vannet fra langtransportert forurensning. Eller svikt i planktonproduksjonen som følge av klimaendringer kan gi matmangel for sjøfugl som derfor blir mindre motstansdyktige mot oljesøl.

I dette perspektivet blir det meningsløst å diskutere hvorvidt det er petroleumsvirksomhet eller overfiske som er den største trusselen for torskebestanden i Barentshavet. Både et uhellsutslipp av olje eller overfiske vil begrense torskebestanden. Og en oppvarming av Barentshavet vil dessuten forskyve torskens mulige leveområde nordover, men ikke nødvendigvis torskens ernæringsgrunnlag. Vi bør derfor jobbe for å redusere den samlede påvirkningen på systemet ved å begrense klimaendringer, begrense petroleumsvirksomheten, forhindre utslipp av miljøgifter og forhindre overfiske.

Politisk klima

Bellona mener at vi må få på plass en forvaltning som tar endringen i klima inn over seg. Den totale mangelen på klimaperspektiv i Regjeringens nordområdestrategi er et tydelig tegn på at politikerne enda ikke forstår hva det er vi står ovenfor. Vi vet at effektene av klimaendringer kan begrenses ved at annen menneskelig påvirkning i systemet reduseres, slik at systemets bufferkapasitet styrkes.

Regjeringens nordområdestrategi mangler en slik helhetlig tankegang. Fokuset i strategien ligger på utbygging av ny forurensende petroleumsvirksomhet og ikke på en reduksjon av den eksisterende forurensningen. Kanskje bør politikerne begynne å snu kappen etter vinden, som blåser friskere nå enn før, og ta klimaendringer på alvor, før de regner bort i store nedbørsmengder.

Klimascenariene

Nedenfor presenteres klimascenariene for norsk Arktis fra perioden 1961-1990 til perioden 2071-2100:

Temperatur:

Nord-Norge: + 3 °C i vestlige strøk, + 5 °C i indre Finnmark

Jan Mayen: + 3 °C

Svalbard: + 4-5 °C i sydvest, + 6 °C i nordøst

Over hav: + 2-4 °C, der sjøis erstattes av åpent hav + 8 °C

Temperaturøkningen er større om vinteren enn om sommeren.

Nedbør og vind:

Økt årsnedbør og økt nedbør alle årstider

Nord-Norge: + 5-20 % nedbør

Svalbard: + 5-10 % nedbør i sydvest, + 25 % nedbør i nordøst

Økt frekvens av store nedbørsmengder (ekstremvær)

Flere tilfeller med høy vindhastighet (ekstremvær)

Snø (kun beregnet for Nord-Norge foreløpig):

Avtagende gjennomsnittlig snødybde

Større variabilitet i snødybde fra år til år

Kortere snøsesong