–En god begynnelse
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Nyheter
Publiseringsdato: 13. desember, 2006
Skrevet av: Maria Fossheim
Nyheter
I går ble klimascenariene for norsk Arktis, området nord for Polarsirkelen, lagt fram på et seminar arrangert av Norsk Polarinstitutt i Tromsø. De nye modellene er tilpasset norske forhold og gir en mer robust beskrivelse av det sannsynlige fremtidsklimaet i nordområdene.
Flere grader varmere
Ifølge de nyeste modellkjøringene fra Meteorologisk Institutt får Nord-Norge en temperaturøkning på 3 til 5 grader fra perioden 1961-1990 til perioden 2071-2100. Om vinteren kan man få opp til 8 grader oppvarming i indre Finnmark. I tillegg blir det mer nedbør både i Nord-Norge og på Svalbard. Snødybden avtar og snøsesongen blir kortere.
Dramatiske konsekvenser
Det er ingen tvil om at disse klimaendringene vil få dramatiske konsekvenser for mennesker som lever i norsk Arktis. Særlig mennesker som er knyttet til primærnæringene vil merke store endringer. Urbefolkningen vil bli særlig rammet.
Hvilke økologiske følger de varslede klimaendringene vil få er uklare, og det hersker blant annet stor tvil om hvilke fiskeslag det vil være mulig å drive fiske på, om man vil være i stand til å høste bær (f.eks. blåbær og multer) på samme måte som før og om reindriftsnæringa vil få et dårligere eller bedre beitegrunnlag. Menneskene som forvalter naturressursene i disse områdene vil uansett bli nødt til å legge om store deler av sitt virke.
Det arktiske økosystemet
Mange av artene som lever i Arktis er endemiske, noe som innebærer at de kun finnes her, slik som isbjørn og polartorsk. Siden disse organismene lever under svært røffe forhold tror mange at de tåler en endring av klimaet, særlig dersom denne endringen går mot det som vi mennesker oppfatter som et ”bedre klima”. Dette er dessverre feil.
Alle organismer er tilpasset det miljøet der de har utviklet seg, og arktiske organismer er like sårbare for endringer i miljøet som andre organismer. Faktisk er det slik at det arktiske økosystemet har få arter og korte næringskjeder, noe som gjør det arktiske økosystemet særlig sårbart for klimaendringer. Dersom en nøkkelart i Arktis forsvinner er det lite trolig at en annen art vil overta nøkkelartens funksjon i økosystemet, og konsekvensene kan derfor bli alvorlige også for andre arter. Biologisk mangfold er derfor et sentralt begrep når man skal forvalte det arktiske økosystemet.
Samlet miljøpåvirkning
Alle organismer påvirkes av forskjellige miljøfaktorer. I Arktis gir det således ingen mening å snakke om enten klimaendringer, petroleumsvirksomhet, langtransportert forurensning eller overfiske, siden de ulike faktorene samlet sett bidrar til det miljøet som organismene befinner seg i.
Alle negative miljøeffekter stresser organismene. Dessuten kan effekten av de ulike faktorene være sterkere samlet sett, enn det de er hver for seg. For eksempel kan fiskelarvene på Finnmarkskysten bli mindre tolerante i forhold til oljeholdig vann fra petroleumsproduksjon på Goliat fordi larvene allerede har et svekket immunforsvar som følge av miljøgifter i vannet fra langtransportert forurensning. Eller svikt i planktonproduksjonen som følge av klimaendringer kan gi matmangel for sjøfugl som derfor blir mindre motstansdyktige mot oljesøl.
I dette perspektivet blir det meningsløst å diskutere hvorvidt det er petroleumsvirksomhet eller overfiske som er den største trusselen for torskebestanden i Barentshavet. Både et uhellsutslipp av olje eller overfiske vil begrense torskebestanden. Og en oppvarming av Barentshavet vil dessuten forskyve torskens mulige leveområde nordover, men ikke nødvendigvis torskens ernæringsgrunnlag. Vi bør derfor jobbe for å redusere den samlede påvirkningen på systemet ved å begrense klimaendringer, begrense petroleumsvirksomheten, forhindre utslipp av miljøgifter og forhindre overfiske.
Politisk klima
Bellona mener at vi må få på plass en forvaltning som tar endringen i klima inn over seg. Den totale mangelen på klimaperspektiv i Regjeringens nordområdestrategi er et tydelig tegn på at politikerne enda ikke forstår hva det er vi står ovenfor. Vi vet at effektene av klimaendringer kan begrenses ved at annen menneskelig påvirkning i systemet reduseres, slik at systemets bufferkapasitet styrkes.
Regjeringens nordområdestrategi mangler en slik helhetlig tankegang. Fokuset i strategien ligger på utbygging av ny forurensende petroleumsvirksomhet og ikke på en reduksjon av den eksisterende forurensningen. Kanskje bør politikerne begynne å snu kappen etter vinden, som blåser friskere nå enn før, og ta klimaendringer på alvor, før de regner bort i store nedbørsmengder.
Klimascenariene
Nedenfor presenteres klimascenariene for norsk Arktis fra perioden 1961-1990 til perioden 2071-2100:
Temperatur:
Nord-Norge: + 3 °C i vestlige strøk, + 5 °C i indre Finnmark
Jan Mayen: + 3 °C
Svalbard: + 4-5 °C i sydvest, + 6 °C i nordøst
Over hav: + 2-4 °C, der sjøis erstattes av åpent hav + 8 °C
Temperaturøkningen er større om vinteren enn om sommeren.
Nedbør og vind:
Økt årsnedbør og økt nedbør alle årstider
Nord-Norge: + 5-20 % nedbør
Svalbard: + 5-10 % nedbør i sydvest, + 25 % nedbør i nordøst
Økt frekvens av store nedbørsmengder (ekstremvær)
Flere tilfeller med høy vindhastighet (ekstremvær)
Snø (kun beregnet for Nord-Norge foreløpig):
Avtagende gjennomsnittlig snødybde
Større variabilitet i snødybde fra år til år
Kortere snøsesong
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Bellona-stifter Frederic Hauge jubler over at Morrow Batteries får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de har bedt om. – Jeg er lettet og stol...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...