Nyheter

Konsekvenser av klimaendring i Arktis

Michael Haferkamp

Publiseringsdato: 6. april, 2007

Skrevet av: Maria Fossheim

I dag, langfredag, ble andre delrapport fra FNs klimapanel lagt frem i Brussel. Rapporten omhandler konsekvensene av klimaendring og er svært dyster lesing. En av de regionene som rammes absolutt hardest, er Arktis.

Det er et svært dystert budskap forsamlingen av klimaforskere la frem i sin andre delrapport om konsekvensene av klimaendring. Forskerne fastslår at de fleste studiene som er gjort for å kartlegge konsekvensene av den allerede observerte klimaendringen taler for at konsekvensene blir større og verre enn tidligere fryktet.

I den første delrapporten konkluderte klimapanelet med at det er over 90 prosent sannsynlighet for at klimaendringene er menneskeskapte. Den kommende klimaendringen i dette århundret er forventet å bli større enn den observerte klimaendringen i det forrige århundret. Konsekvensene av klimaendring er derfor forventet å øke i løpet av dette århundret, og særlig etter 2050.

Konsekvenser av klimaendring

Globalt sett er det særlig mangelen på vann, endringen i matproduksjon og økningen i havnivået som er blant de alvorligste konsekvensene av klimaendring.

  • Vann: Mangelen på ferskvann vil trolig innebære at over 500 millioner mennesker får problemer med ferskvannsforsyningen om svært kort tid. I enkelte områder er dette allerede et stort problem.
  • Matproduksjon: Varme og tørke vil føre til at det i store områder blir vanskelig å opprettholde dyrkbar jord, noe som vil øke faren for hungersnød. Samtidig vil en moderat temperaturøkning i en forbigående periode gi en lengre vekstsesong i nordlige tempererte områder (slik som i Skandinavia).
  • Havnivået: Når havet stiger vil særlig store og befolkningsrike kystnære områder rammes. Dette vil også ramme de aller fattigste hardest, fordi disse menneskene har liten mulighet til å forflytte seg til høyereliggende områder.

bodytextimage_Isbjorn-feature-image.jpg Photo: (Foto: Thomas Nilsen/Bellona)

Alle organismer er tilpasset det miljøet der de har utviklet seg, og arktiske organismer er like sårbare for endringer i miljøet som andre organismer. Faktisk er det slik at det arktiske økosystemet har få arter og korte næringskjeder, noe som gjør det arktiske økosystemet særlig sårbart for klimaendringer. Dersom en nøkkelart i Arktis forsvinner er det lite trolig at en annen art vil overta nøkkelartens funksjon i økosystemet, og konsekvensene kan derfor bli alvorlige også for andre arter. Biologisk mangfold er derfor et sentralt begrep når man skal forvalte det arktiske økosystemet.

FNs klimapanel varsler at dersom den globale gjennomsnittstemperaturen øker med mer enn to grader, fryktes det at så mange som 25 prosent av alle plante- og dyrearter står i fare for å bli utryddet. Dersom hver fjerde dyre- og planteart forsvinner fra det arktiske økosystemet, er det derfor sannsynlig at vi vil få store konsekvenser som følge av at nøkkelarter forsvinner fra systemet.

Store endringer i levesett for urbefolkningene

Klimaendring i Arktis vil også få dramatiske konsekvenser for urbefolkningen, slik som samene på Nordkalotten. Deres tradisjonelle levesett, som er svært tilpasset naturens svingninger, vil bli nødt til legges om når vidda blir bevokst av små trær, rein blir utkonkurrert av elg og tradisjonelt høstede bær, som multer og blåbær, kanskje vil bli mindre tilgjengelige. Det hersker også tvil om hvilke fiskeslag det vil være mulig å drive fiske på. Den norske kysttorsken står for eksempel allerede på rødlista over utrydningstruede dyrearter.