Sist mandag la FNs miljøprogram (UNEP) frem en ny rapport om is og snø under den internasjonale markeringen av Verdens miljøverndag i Tromsø. I rapporten fremkommer det at siden 1980 har mellom 20 og 30 prosent av sjøisen forsvunnet fra den europeiske delen av Arktis. Miljøprogrammets direktør Achim Steiner og Pål Prestrud i CICERO la frem rapporten sammen med miljøvernminister Helen Bjørnøy og utviklingsminister Erik Solheim. Rapporten Global outlook for Ice & Snow ble presentert dagen før den internasjonale miljøverndagen som i år hadde temaet: Melting Ice – A Hot Topic?

De polare områdenes rolle

FNs miljøprogram har satt fokus på de polare områdene fordi de høyeste stigningene i årlige temperaturer over hele planeten har funnet sted i det nordamerikanske Arktis, den nordlige delen av det sentrale Sibir, og i Antarktis. Sammenlignet med resten av verden, har temperaturen i Arktis økt dobbelt så mye. Klimamodellsimuleringer for Arktis spår ytterligere stigninger i gjennomsnittstemperaturer, i tillegg til økte minimums- og maksimumstemperaturer. Miljøprogrammets direktør fremhevet de polare områdenes rolle som varselssystemer for jordas klima fordi disse områdene opplever oppvarmingen først. (Achim Steiner: “The Arctic and Antarctica may be the Earth’s climate early warning system—feeling the heat first—but we know it does not end there.”)

Snø og is som habitat

Snø og is er viktige økologiske faktorer. Når snøsmeltingen øker og egenskaper ved snødekket endrer seg, får dette følger for planter og dyr som er avhengig av snøen. For eksempel er snødekket en svært viktig faktor på grunn av dens isolerende egenskaper, og forventede endringer vil påvirke økosystemenes strukturer.

Sjøisen er et livsviktig habitat for en rekke organismer, fra små bakterier, alger, mark og krepsdyr til sjøfugl, pingviner, hvalross, isbjørn og hvaler. Noen dyr som er avhengige av sjøis er allerede truet og ytterligere reduksjoner av sjøisen kan derfor føre til utryddelse av arter.

Snø og is og urfolk

Endringer i snødekket påvirker menneskenes dagligliv gjennom virkninger på vannressurser, infrastruktur, livsopphold til arktiske urfolk, miljøfarer og fritidsaktiviteter om vinteren. Særlig arktiske urfolk som har tilpasset sitt levesett til naturen og dens naturlige svingninger, vil bli dramatisk påvirket av en endring i snø og is. Vikende sjøis tvinger arktiske urfolk i kystområder til å ta i bruk andre måter å reise på og til å endre sine innhøstingsstrategier. Ytterligere tap av sjøis truer derfor tradisjonelle former for livsopphold og kulturer.