Våren kommer tidligere enn før til de nordlige områdene av jordkloden. Siden før-industriell tid har gjennomsnittstemperaturen på kloden steget med 0,75 grader, mens temperaturen i Arktis har steget dobbelt så mye.

Isbjørnen opplever at den arktiske sjøisen den lever på bokstavelig talt smelter under labbene på den. Forsvinner sjøisen, vil vi ikke bare miste isbjørnen, selve symbolet på Arktis, men også rokke ved hele det arktiske dyre- og plantelivet.

Arktis uten is

Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) har isen på sommerstid i Arktis krympet med nesten ni prosent per tiår siden 1970, og 20-30 prosent av sjøisen i den europeiske delen av Arktis har allerede forsvunnet. FNs klimapanel har tidligere spådd at sommerisen i Arktis kan være borte en gang mellom 2050 og 2100, men nå sies det at isen kan være smeltet enda tidligere.

Når det hvite teppet over nordpolen smelter, blir ikke lenger strålene fra sola reflektert som før. I stedet trekker det mørke havet til seg varmen, noe som fører til at det som er igjen av snø og is smelter enda raskere, og akselererer den globale oppvarmingen. Ifølge FNs klimapanel er det de arktiske områdene som først vil oppleve de største endringene. Disse endringene, særlig tapet av snø og is, vil igjen ha stor påvirkning på oppvarmingen av resten av verden.

Olje, kull og gass

Det er flere årsaker til den globale oppvarmingen og klimaendringene. For eksempel har både avskoging og dårlig avfallshåndtering betydning. Men den desidert viktigste årsaken er menneskers bruk av olje, kull og gass. Når vi brenner slike fossile brensler tilfører vi klimagassen karbondioksid (CO₂) til atmosfæren. CO₂-nivået i atmosfæren er nå høyere enn på 600.000 år.

Ifølge FNs miljøprogram har de årlige menneskelige utslippene av CO₂ tredoblet seg i perioden fra 1960 til 2002, og bare siden 1987 har utslippene økt med så mye som 33 prosent.

Fordi verden fortsatt bruker fossile brensler til å lage nesten alt av den energien vi trenger, og fordi stadig flere på kloden begynner å bruke elektrisitet, er det ventet at utslippene av klimagasser vil øke mellom 25 og 90 prosent i perioden fra 2000 til 2030.

Fyre med olje i drivhus

Naturen slipper ut mange ganger mer CO₂ enn det mennesker gjør. Det meste kommer fra planter og dyr, og fra havene. Disse utslippene sørger for den naturlige drivhuseffekten, som gjør at jorda er varm nok til at vi kan bo her. Samtidig er gassen del av et naturlig kretsløp: CO₂ som slippes løs blir fanget opp igjen av naturen – for eksempel av trær som vokser.

Når vi henter opp olje, kull og gass som ikke er en del av dette kretsløpet, ødelegger vi balansen. Utslippene fra fossile brensler kommer i tillegg til de naturlige utslippene, og gjør at klimagassene hoper seg opp i atmosfæren. Vi sitter med andre ord og fyrer i et drivhus.

Naturlige variasjoner?

Enkelte skeptikere peker på at klimaet alltid har endret seg, og at vi ikke trenger å bekymre oss. Disse hevder at den globale oppvarmingen er naturlig. At det har vært endringer tidligere betyr imidlertid ikke at alt er som det skal være nå. Forskerne er enige om at det er en sammenheng mellom CO₂-utslippene og den globale temperaturøkningen. Denne økningen, og klimaendringene, er langt mer dramatiske enn det som kan skyldes naturlige variasjoner.

Ifølge den fjerde hovedrapporten fra FNs klimapanel er det svært sannsynlig at den globale gjennomsnittstemperaturen de siste 50 årene har vært høyere enn i noen annen femtiårsperiode de siste 500 årene, og sannsynligvis også de siste 1.300 årene. Elleve av de tolv årene i perioden 1995-2006 var blant de tolv varmeste årene siden fysiske målinger startet i 1850. Noe har helt klart endret seg. Alarmklokkene ringer.

Mer ekstremvær

FNs klimapanel har vist at vi allerede ser konsekvenser av den globale oppvarmingen. Sjøisen smelter. Havet stiger. Isbreer krymper over hele verden, og permafrosten tiner. Arter dør ut. Mange har ikke lenger tilgang til rent drikkevann. Vi har fått mer ekstremvær, blant annet mye mer nedbør og større temperaturforskjeller. De siste 50 årene har det vært både flere kalde og flere varme døgn på kloden. Hetebølger kommer oftere, og vi har fått mer alvorlige og langvarige tørkeperioder. Dessuten har hyppigheten av intense tropiske sykloner i Nord-Atlanteren økt de siste tiårene. Verdens fattige rammes hardest. Det er allerede flere mennesker som er på flukt fra klimaendringer enn fra krig.

Vi er tilpasset det klimaet vi har levd i de siste århundrene. Å skulle tilpasse seg store fremtidige endringer vil være svært kostbart. Den anerkjente Stern-rapporten konkluderte med at det vil bli enormt mye dyrere å utsette å gjøre noe enn å sette i gang tiltak straks. En lang rekke utvalg, institusjoner og organisasjoner sier akkurat det samme: Det er billigere å redusere klimagassutslippene og begrense den globale oppvarmingen enn det er å tilpasse seg en varmere verden.

Ambisiøse mål

FNs klimapanel har satt et ambisiøst mål for verdens klimapolitikk: Vi må forhindre at gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger med mer enn 2°C over 1990-nivået til 2050. Det betyr at vi må kutte utslippene med 50-80 prosent, og det betyr at vi har et voldsomt hastverk.

Det positive i den dramatiske krisen vi befinner oss i, er at det er mulig å gjøre noe. Vi kan selv løse problemene og bremse den globale oppvarmingen. Det finnes en lang rekke løsninger allerede, fra solkraft og hydrogen til strømsparing og bedre kollektivtrafikk, og vi må satse på dem på alle. Vi kan alle bidra ved å være bevisst problemene, endre noen vaner og ikke minst kreve handling i nærmiljøet, næringslivet og hos politikerne. Det er mulig å gjøre noe med global oppvarming – bare vi starter nå

Denne artikkelen ble tidligere publisert i Bellonas klimablad, sommeren 2007.