På konferansen Challenges for oil and gas developement in the Arctic er riktignok oljeindustrien så godt representert at man kan begynne å lure på om konferansen er koordinert med et styremøte i StatoilHydro. Bellona mener at konferansen i Tromsø denne uka burde vært viet til utfordringene i Arktis som kommer på grunn av olje- og gassutvinning. Forbrenning av olje og gass skaper klimaendringer, og det er den største utfordringen for Arktis i dag.

Bellona er bekymret over de dystre utsiktene for klimaet i Arktis. Nye rapporter fra FNs miljøprogram viser at polisen i Arktis kan være forsvunnet så tidlig som i 2040. Vi er overrasket over at det politiske miljøet i Norge og internasjonalt ikke synes å ha tatt dette inn over seg. Miljøproblemene i Arktis er store og omfattende. Det trengs uten tvil en internasjonal dugnad for å forvalte dette området på en bærekraftig måte. Den beste måten Norge kan bidra på er ved å feie for egen dør, og ta initiativ til at andre land skal gjøre det samme. Norge kan ha en sterk stemme i et internasjonalt forum, men da må vi vise at vi tar de store miljøutfordringene på alvor.

At isen i Arktis har begynt å smelte har ironisk nok satt i gang debatten om hvem som har rettighetene på de gjenværende olje- og gassreservene som finnes i delene av Arktis som i dag har uavklarte territorialgrenser. Når isen i Arktis trekker seg tilbake letter det tilgangen på petroleumsresurssene som befinner seg under havbunnen. Ifølge anslag gjort av U.S. Geological Services kan rundt 1/10 av verdens gjenværende olje- og gassreserver finnes i Arktis. Både nasjoner og oljeselskaper er ivrige etter å ta en bit av kaka om det kan settes i gang oljevirksomhet på Nordpolen.

Bellona mener at politikere og oljeselskaper må konsentrere seg om å løse miljøutfordringene – i stedet for å skape nye. Den norske regjeringen, med sine ambisjoner om å være et foregangsland på miljø og å ha en aktiv nordområdepolitikk, har et godt utgangspunkt for å gå foran og sette standarden med gode miljøtiltak for Arktis.

De to målsetningene for miljøarbeidet i Arktis er enkle. For det første må smeltingen av isen begrenses. For det andre må man sikre at dyre- og plantelivet i regionen er best mulig rustet til å takle klimaendringene som uansett vil komme i nær framtid. Å redusere lokal forurensning fra skipsfart og oljevirksomhet og forhindre overfiske er viktige tiltak for å eliminere faktorer som i dag er en belastning for den sårbare naturen i Arktis.

Arktis er allerede eksponert for flere miljøtrusler. Overfiske, langtransportert avfall og lokal forurensning er faktorer som i dag setter økosystemet i Barentshavet og videre nordover under stort press. Oljevirksomhet utgjør en slik kilde for lokal forurensning. Både utslipp ved den kontinuerlige driften og risikoen for store oljeulykker gjør at oljeutvinning i dette sårbare havområdet vil bidra til å gjøre vondt verre for livet i havet.

Det aller viktigste for Arktis’ framtid er at klimaproblemet løses. Smeltingen av isen er det synlige tegnet på at klimaendringene i Arktis allerede er i gang. Men det som ikke umiddelbart er synlig for det blotte øye er hva temperaturstigningen gjør med økosystemene i nordområdene. Kanskje en rekke arter dør ut, kanskje en rekke nye kommer til. Konsekvensene for slike store og komplekse økosystemer er vanskelig å forutse.

Photo: (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

For å forhindre virkelig farlige klimaendringer må utslippsveksten ifølge FNs klimapanel stanse i 2015. Det globale forbruket av olje, kull og gass må reduseres drastisk. Norge som oljenasjon vil ha stor troverdighet om vi advarer mot oljeboring i Polhavet, men først må Norges generelle tilnærming til olje og gass i nord bli mer miljøvennlig. Norge kan i alle fall ikke tillate oljeaktivitet i Barentshavet, vår del av den arktiske regionen. Målet om å redde Arktis står i sterk motsetning til målet å utvinne olje etter hvert som polisen forsvinner.

Det er et paradoks at ukas konferanse i Tromsø aktualiserer økt olje- og gassutvinning som følge av at isen på nordpolen smelter, når det er nettopp olje og gass som sørger for at isen forsvinner. Skal dagens regjering ha en aktiv nordområdepolitikk og en ambisiøs miljøpolitikk mener Bellona at den må velge side. Enten kan regjeringen være med og diskutere de petroleumsmulighetene som kommer etter at isen i Arktis er borte – eller så kan den velge å ta til handling for å hindre at isen forsvinner helt. Det krever en klar stemme mot oljeboring i Polhavet. Det krever at regjeringen må begrense oljeaktiviteten i sine egne områder i Arktis.

Statsminister Stoltenberg må ikke tro at han med klimaforliket på Stortinget har fått en klimapolitikk som kan fungere som en sovepute i arbeidet med å redusere egne klimagassutslipp. Norske myndigheter må fortsette arbeidet med å sette i verk klimatiltak som monner, både hjemme og i utlandet. Hvis regjeringen faktisk ønsker å redde Arktis har den ingen tid å miste.

Denne kommentaren publiseres også i papirutgaven til Nordlys 22. januar 2008