Jan Kjetil Paulsen Photo:

Rederiforbundet har i dag annonsert at de ønsker å forby tungolje i de sårbare farvannene rundt i Arktis. De lover å arbeide for dette innad i Den internasjonale skipsfartorganisasjonen (IMO).

– Bellona vil gratulerer Norges Rederiforbund med å ha tatt nok et fremoverlent standpunkt for miljøarbeid i shippingindustrien. Bellona har i lang tid arbeidet for å få på plass et tungoljeforbud i Arktis, blant annet sammen med Hurtigruten og Clean Arctic Alliance. Dette er et positivt og inspirerende steg i den retningen, sier seniorrådgiver i Bellona, Jan Kjetil Paulsen.

Skipstrafikken i nordlige farvann er økende, ikke minst med cruiseturisme og jakt på ressurser. Ifølge Arctic Marine Shipping Assessment (AMSA) operer om lag 6.000 fartøyer  i Arktis, hvorav ca. 1.600 fiskefartøyer.

Sot gir raskere is-smelting

– Bruk av tungolje i Arktis har betydning for klimaet, både på grunn av store CO2-utslipp og fordi sot legger seg på isen og bidrar til raskere smelting. En skipsulykke med lekkasje av tungolje i arktiske strøk vil også være katastrofal for miljøet og lokale økosystemer. Et forbud mot tungolje i Arktis vil redusere begge disse risikofaktorene, sier Paulsen.

Østersjøen, Nordsjøen og kystområdene utenfor USA og Canada er omfattet av et lavutslippsområde (ECA-området) hvor det allerede i dag er et forbud mot å bruke tungolje. Dette området stopper imidlertid på 62. breddegrad. Altså er det i dag lov til å bruke tungolje i Norge nord for Stord; inkludert i Arktis.

– Hurtigruten har allerede kuttet ut tungolje, selv om dette er en ekstrakostnad for dem. Det er bra. Men det må ikke være slik at miljøkrav skal være opp til godviljen til det enkelte rederiet. Her må det et internasjonalt forbud på plass, sier Paulsen.

Temaet kommer til å bli tatt opp på IMO MEPC møtet i London i neste uke. Norge har sammen med Canada, Finland, Tyskland, Nederland og USA sendt et forslag om forbud, men det er ikke ventet et vedtak på dette møtet.