EUs takdirektiv vil bli innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet setter nasjonale utslippstak for stoffer som medfører forsuring, eutrofiering og ozondannelse, dette for å oppnå en bredere beskyttelse av miljø og menneskelig helse. Stoffene som er regulert gjennom direktivet er svoveldioksid, SO2, nitrogenoksider, NOx, flyktige organiske forbindelser, VOC, og ammoniakk, NH3.

En av takdirektivets viktigste oppgaver er å sikre EUs innfrielse av Gøteborgprotokollen under FNs konvensjon om langtransporterte luftforurensninger. Direktivet setter juridisk bindende utslippstak for hvert medlemsland for de samme substansene som protokollen omfatter. Utslippstaket tilsvarer i det minste det samme som forpliktelsene i protokollen, men er i mange tilfeller satt mere ambisiøst. I Norges tilfelle må utslippstaket forhandles fram med Kommisjonen.

EUs medlemsland var forpliktet til å etablere nasjonale programmer for reduksjon innen oktober i fjor. Disse nasjonale programmene skal oppdateres og revideres etter behov i 2006. Programmene skal gjøres tilgjengelig for relevante organisasjoner og Europakommisjonen. Videre må medlemslandene årlig rapportere oppdaterte utslippsregnskap for SO2, NOx, VOC og NH3, bl.a. til Kommisjonen. Tilsvarende vil gjelde for Norge.

Direktivets fulle navn er: «Directive 2001/81/EC of the European Parliament and of the Council of 23 october 2001 on national emission ceilings for certain atmospheric pollutants» og kan lastes ned her .

Norske myndigheter argumenterer mot EØS-relevans
Bellona er innforstått med at Norske myndigheter i lang tid har forsøkt å holde takdirketivet utenfor EØS-avtalen. Det har blant annet vært argumentert med at internasjonale avtaler, allerede ratifisert av Norge, ikke er relevant for EØS-avtalen.

Hovedmålet med EØS-avtalen er, imidlertid, å skape et enhetlig juridisk område. Det er klart at implementering av internasjonale avtaler vil være en sentral del av EØS, da opp til en tredjedel av all EUs lovgivning er basert på implementering av internasjonale forpliktelser. I lys av dette, er et stor antall av internasjonalt regelverk på miljø en del av EØS-avtalen.

Bellona oppfatter argumentasjonen fra norske myndigheter som frykt mot et juridisk forpliktende direktiv på dette feltet. Når det gjelder Gøteborgprotokollen ligger Norge etter med innfrielse av forpliktelsene.

Norske myndigheter må nok uansett gi tapt med sin argumentasjon. EFTA-sekretariatet selv opplyser til Bellona at koplingen mellom takdirektivet og EUs implementering av Gøteborgprotokollen ikke er et gyldig argument for utelukkelse av EØS-avtalen. De mener derimot at direktivet klart er innenfor målet med EØS-avtalen.
Takdirektivet har blitt beskrevet som komplementerende til rammedirektivet for luftkvalitet (96/62/EC) inkludert dets datterdirektiver. Lovgivning som blant annet direktivene som regulerer utslipp fra motorkjøretøy og drivstoffkvalitet, det reviderte direktivet for store forbrenningsanlegg og IPPC som bidrar til innfrielse av takdirektivet, er alle betraktet relevante i EØS-sammenheng.

OED bryter med Regjeringens Europa-politikk
Samarbeidsregjeringens europapolitiske plattform fokuserer på åpenhet og tilgang på informasjon. Der står det bl. a. at «Regjeringen skal arbeide for at prosesser knyttet til EØS-avtalen skal gjøres mer åpne, tilgjengelige og inkluderende for å videreutvikle og forbedre norske borgeres innsyn i og mulighet til påvirkning av EU-regelverket som gjøres gjeldende i Norge. Det vil derfor bli lagt vekt på åpenhet og god publikumsinformasjon om EØS-prossessene.»

I denne sammenheng er det tydelig at norske myndigheter forsøker å skjule viktig informasjon for berørte aktører i det norske samfunn. Bellona har flere ganger vært i kontakt med Olje- og Energidepartementet for å få tak i rammenotatet for takdirektivet.
Rammenotatet viktig fordi det beskriver innholdet i EUs rettsakter og de eksisterende forhold i norsk lovgivning. Videre forteller rammenotatet hvilke tiltak man må foreta seg i Norge for å tilpasse seg det nye regelverket. Rammenotatene er beskrevet som nøkkelen til innsikt og forståelse av EUs regelverk både i brev fra Statsministerens kontor av januar 2002 og i Statskonsults Håndbok i EØS-arbeide.

Selv etter gjentatt purring har Bellona fremdeles ikke fått innsyn i dette dokumentet. Kommunikasjonen med OED startet i november 2002.