Storbritannia oppsummerer ett år med kvotehandel

4ea346d517eef54aec98c6f6a73a64a2.jpeg

Den britiske miljøvernministeren Michael Meacher sa på en konferanse 12. mai at landets kvotehandelsordning best kan beskrives som ”veldig suksessfull”. I følge britiske myndigheter ble utslippene i fjor redusert med 13,5 millioner tonn, noe som er nesten tre ganger mer enn målsetningen.

Forsmak på EU-kvotehandelssystemet
Den frivillige handelen startet for ett år siden og gjør det mulig for bedrifter som har redusert sine utslipp av klimagasser, til en utslippsgrense bestemt av myndighetene, å selge utslippskvoter til bedrifter som ikke klarer å innfri sine utslippsgrenser. Rundt 5000 selskaper risikerer å ikke få skattereduksjoner på energibruken sin hvis de ikke oppfyller utslippsmålene, likevel har bare en femtedel av disse har gått inn i kvotehandelssystemet til nå. Nye utslippsgrenser blir satt i februar 2005.

De britiske myndighetene startet opp den nasjonale kvotehandelen i forkant av det obligatoriske EU-kvotehandelssystemet som starter i 2005, som en del av Kyoto-forpliktelsene for å redusere klimagasser.

Ikke alle imponert
Ikke alle er like imponert over kvotehandelssystemet, og på konferansen fikk Meacher brynt seg på kritiske spørsmål fra Keith Allott, journalist i miljøtidsskriftet The ENDS Report.

Den femårige kvotehandelsplanen (UKETS) den britiske regjeringen legger opp til beskriver The ENDS Report som ”hot air”. Tidsskriftet stiller spørsmål omkring hvordan hele kvotehandelsystemet blir organisert. Videre skriver de at av selskapene som har meldt seg på kvotehandelsavtalen, vil de topp seks, som inkluderer Dupont og Ineos Fluor, til sammen motta 150 millioner britiske pund, av potten på 215 millioner pund som er satt av som påskjønnelse for vellykkede utslippsreduksjoner. The ENDS Report er kritiske til hva disse påskjønnelsespengene går til, og skriver at det ser ut som noen selskap har fått satt utslippsgrensene til et nivå de allerede er under. Andre utslippsgrenser sammenfaller med reguleringer som allerede pålegger utslippsreduksjoner.

Må har mer fornuftige utslippsgrenser
— Dette betyr at skattepengene våre blir utbetalt til selskaper for å gjøre noe som de allerede er lovpålagt til å gjøre, sier Allott, til Edie news. Han sier videre et det også betyr at noen selskaper nå får en generøs utslippsskvote som vil akkumuleres over de neste tre årene, og vil gjøre det mulig å handle med millioner av tonn CO2-ekvivalenter som i steden kunne blitt fjernet med mer fornuftige utslippsgrenser.

Som et eksempel viser Allott til utslippet Ineos Fluor har av hydrofluorcarbon-23 (HFC23). Utslippene har minket fra 45 til 31 til 28 tonn pr. år fra 2000 til 2002. Likevel har myndighetene har satt utslippsgrensen for HFC23 til 149 tonn, basert på utslippstall fra 1998 og 1999, fra før Ineos Fluor i 1999 installerte en ny forbrenningsovn som reduserte utslippene med 95%.

The ENDS Report sier den største bekymringen er at prisene på karbondioksid vil holde seg lave på grunn av et stort overskudd, som videre kan dempe industriens vilje til å kontinuerlig forbedre energieffektiviteten.

Løpende korrespondanse med myndighetene
The ENDS Report har skrevet til Statssekretær Margaret Beckett med sin bekymring, og hun har svart at kvoteordningen ikke har betalt for utslippsreduksjoner som allerede er lovpålagte. The ENDS har en løpende korrespondanse med britiske myndigheter men har ikke fått tilfredsstillende svar på sine bekymringer.

Hanne Bakke