Endelig vedtak om handel med utslippskvoter

Miljøkommissær Margot Wallström ønsket den endelige innlemmelsen av direktivet velkommen. Hun kommenterte Ministerrådets innføring av et kvotehandelssystem med klimagasser som en vellykket sluttføring av et utmerket samarbeid mellom Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet.

EU ledende i verden på kvotehandel
Wallström mener dette har gjort at EU raskt kan følge opp forpliktelsene i Kyotoprotokollen, og gjøre dette med minst mulige kostnader for industrien. Noe som gjør EU ledende i verden på kvotehandel.

— Jeg forventer også at Kommisjonen i morgen vil foreslå å åpne det nye markedet til utslippssertifikater oppnådd av selskaper internasjonalt under Den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism, CDM) og Felles gjennomføring (Joint Implementation, JI). Dette betyr at andre land, som for eksempel Russland, kan dra nytte av EUs kvotehandelssystem, avsluttet Wallström.

EU med globale ambisjoner
Og Wallström fikk helt rett, for allerede dagen etter kom Kommisjonen med utkastet til et direktiv om å knytte sammen det nye kvotehandelssystemet med Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring. Dette forslaget gjør det mulig for Europeiske selskaper som tar del i EUs kvotehandelssystem å bruke kvoter som er oppnådd fra utslippsreduserende prosjekter utenfor Unionen. Kommisjonen forventer at ordningen sparer europeiske bedrifter for rundt 700 millioner euro i året.

Dette initiativet har vakt ulike reaksjoner, og den europeiske miljøbevegelsen er redd for at det foreslåtte direktivet vil slå beina under all satsing på utvikling av ny, ren, teknologi i Europa. I steden for å bruke kvotehandelssystemet som en mekanisme til å gjøre utslippsreduksjoner økonomisk lønnsomme, kan selskaper nå få tilgang på en stor mengde billige utslippsertifikater fra usikre og ofte skadelige utenlandske prosjekter.

Vil øke presset på Russland
Miljø- og energiministerne i eksisterende og framtidige EU-land har denne uken vært samlet i Italia for uformelle møter, og har der understreket sine Kyoto-forpliktelser. De 25 ministerne har også blitt enige om å øke presset for at Russland også må ratifisere Kyoto-protokollen.

Kyoto-protokollen stiller som krav at 55 stater ratifiserer den før den trer i kraft, dette er for lengst passert og kriteriet er innfridd. Et annet krav er at den også må ratifiseres av land som står for minst 55% av klimagassutslippene på 1990 nivå. USA, som alene står for ca 35% av verdens samlede utslipp av klimagasser, trakk seg fra forhandlingene våren 2001, og kommer ikke til å ratifisere avtalen i dens nåværende form. Russland står alene for 17,4% av utslippene på 1990 nivå, og deres tilslutning er sårt trengt for å nå målet om 55 prosent av globlale utslipp.

Russland lovet i September 2002 å ratifisere avtalen, men har dratt ut prosessen siden i håp om å oppnå flere økonomiske fordeler fra EU.

Hanne Bakke