To ganger tidligere i sommer har EUs Miljøkommissær Margot Wallström, gått ut og etterlyst fortgang i implementeringen av miljødirektiv hos medlemslandene. Nå er det kommet en rapport som viser at implementeringen av miljødirektiv som regel tar for lang tid og blir ikke gjort korrekt.

Det er fjerde gangen Europakommisjonen gir ut en slik årsrapport som gjør opp status for implementeringen av EUs miljølovgivning. Rapporten dekker år 2002 og hovedkonklusjonen er entydig i at medlemsstatene følger for dårlig opp lovgivningen på områder som naturvern, miljøkonsekvensanalyser, vann og avfall.

— Rapporten et viktig redskap
Dårligst ut kommer Storbritannia, Frankrike og Luxembourg som ikke har innført tilstrekkelige foranstaltninger som nasjonal lovgivning, reguleringer og administrative tiltak. Disse landene kom også dårligst ut når det gjelder tilbakemeldinger til Kommisjonen om gjennomførte tiltak innen tidsfristen. Østerrike stikker seg ut som det landet der de nasjonale foranstaltningene ikke er i overensstemmelse med miljødirektivene.

Som en kommentar til rapporten sier Miljøkommissær Margot Wallström i en pressemelding, at for å forbedre implementeringen av miljølovgivning må Kommisjonen gjøre en innsats for å utvikle nye metoder som omfatter medlemsstater i alle stadier av en ”implementeringssyklus”. Dette må også gjelde framtidige medlemsstater. Hun omtaler også rapporten som et viktig redskap for å få økt innsikt i hvordan medlemsstatene overholder sine ”grønne” forpliktelser.

— Jeg stoler på at dette vil gjøre dem ennå mer engasjerte og forpliktet enn de allerede er for å sikre en komplett, presis og korrekt implementering av EUs miljølovverk, sa Wallström.

EU: Situasjonen må forbedres
I en pressemelding om rapporten skriver EU:

 

Situasjonen må helt klart forbedres. Dette er spesielt viktig i lys av EUs utvidelse for å sikre at nye medlemsstater omsetter og implementerer korrekte miljø ”aquis communautaire” innen den avtalte tidsfristen.

Kommisjonen sier de nå vil innta en mer aktiv tilnærming både i forbredelsesfasen og i selve implementeringen av miljølovgivning. Dette vil omfatte hyppig kontakt med de myndigheter som er ansvarlige for implementeringen i de ulike medlemsstatene, og det vil bli tilbudt ”teknisk assistanse” i forbindelse med implementeringsprosessen. Kommisjonen legger også opp til at medlemslandene fullt ut innfører de gitte retningslinjene for implementering som er utarbeidet, for å omsette direktiver til nasjonal lovgivning korrekt og innen tidsfristene.

Vil gå via nasjonale rettsinstanser
Kommisjonen kvier seg i imidlertid for å anlegge sak mot de landene som ikke oppfyller sine forpliktelser. Å ta et land inn for Europadomstolen er ikke den eneste eller mest effektive måten å sikre måloppnåelse på, sier Kommisjonen i en pressemelding. Domstolen er satt til å tolke traktater og lovverk, men Kommisjonen mener man i mange saker kan raskere oppnå et resultat ved å gå veien via den gjeldende statens nasjonale rettssystem.

Det er ventet at implementeringen av Aarhuskonvensjonen vil sørge for en mer effektiv utøving av EU-lovverket i den enkelte medlemsstat. Dette er en konvensjon som skal sikre informasjon, almen deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsinstanser i miljøspørsmål.

Krenkelse av avfallshåndteringslover
Når det gjelder mangelfull oppfølging av EUs avfallshåndteringslover har Kommisjonen nå sett seg lei på manglene nasjonal oppfølging av direktiver. For å understreke at Kommisjonen mener alvor er det nå iverksatt en såkalt krenkelsesprosedyre overfor 8 land som vegrer seg for å implementere lover som er i overenskomst med direktivene. De 8 landene er Frankrike, Irland, Hellas, Italia, Portugal, Belgia, Storbritannia og Finland. Overtredelsene dreier seg i hovedsak om generell avfalshåndtering, farlig avfall, søppelfyllinger, kvikksølv i batterier, PCB og PCT, emballasjeavfall, returolje, kondemnerte kjøretøy og kloakkslam.

Lovgivningen som ikke er fulgt opp er innført for å systematisere innsamlingen, behandlingen, lagringen og avsetningen av avfall. Kommisjonen er bekymret for at ved ikke å implementere disse lovene korrekt vil medlemsstatene risikere å stå overfor problemer som illegal dumping og dårlig regulerte søppelfyllinger. Dette kan igjen skape alvorlige problemer for innbyggernes helse og for miljøet.

Krenkelsesprosedyrene er iverksatt på forskjellig grunnlag for forskjellig land, og stort sett satt på bakgrunn av enkeltsaker. Unntaket er Italia der det er grunn til å mistenke hele sju krenkelser av lovverket.

To skriftlige advarsler før Domstolen
Artikkel 226 i traktaten gir Kommisjonen rett til å gå til juridiske skritt mot medlemsstater som ikke følger opp sine forpliktelser.

Hvis Kommisjonen anser det som sannsynlig at en krenkelse av lovverket har funnet sted som berettiger åpningen av en krenkelsesprosedyre, sender den først en skriftlig advarsel til den aktuelle medlemsstaten, der man ber om en redegjørelse innen en satt dato, som regel to måneder.

I lys av denne redegjørelsen, eller fraværet av en slik, kan Kommisjonen bestemme seg for å sende en endelig skriftlig advarsel. Denne beskriver i klare ordelag hvorfor det blir ansett som sannsynlig at det har forekommet en krenkelse av lovverket, og ber medlemsstaten rette opp lovverket innen en gitt frist. Blir ikke dette gjort kan Kommisjonen bestemme seg for å bringe saken inn for EU-domstolen. Videre gir artikkel 228 Kommisjonen rett til å handle mot en medlemsstat som ikke retter seg etter dommer fra Domstolen. Denne artikkelen gir også Kommisjonen mulighet til å bøtelegge medlemsstat.

Som en kommentar til beslutningen om krenkelsesproseyrene sier Miljøkommissær Margot Wallström at EUs lovverk om avfallshåndtering er der for å hindre avfall i å ødelegge miljøet og skade innbyggernes helse.

— Medlemsstatene må implementere og følge gjeldende lovgivning, slik som de har forpliktet seg til, hvis disse viktige målsettingene skal oppfylles sier Wallström.