Bellona Web har tidligere omtalt forslaget, som var oppe til behandling i Ministerrådet for miljø 27. oktober. Forslaget bygger videre på det opprinnelige direktivet om intern EU-handel med klimagasskvoter som EU vedtok i juli i år.

EU og Kyoto blir ett
Hensikten med forslaget, også kjent som «the linking directive», er å knytte EUs kvotehandelsystem direkte til Kyoto-protokollens «Grønne utviklingsmekanisme» og «Felles gjennomføring». Disse to mekanismene gir private og offentlige EU-aktører muligheten til å skaffe seg større CO₂-utslippskvoter ved å finansiere grønn teknologi i tredjeland (i- og u-land). I praksis tilsvarer det en likestilling mellom kvotene som Kyoto-protokollen tilgodeskriver prosjektledere, og kvotene det handles med i EU, i henhold til det første kvotehandelsdirektivet.

I forslaget fremhever Kommisjonen at dette vil gjøre innsatsen for lavere CO₂-utslipp billigere og mer effektiv for EU. Kvotemarkedet blir mer flytende og fleksibelt, fordi det blir flere, og derfor billigere, alternativer for å skaffe seg utslippskvoter. Det vil gjøre Kyoto-kravene lettere å tilfredsstille, og europeisk-finansierte foretak i tredjeland vil bli belønnet med utslippskvoter til en billigere penge enn det den interne kvotehandelen alene kan sørge for. Forøvrig åpnes det for at EU-aktører kan tjene opp kvoter med prosjekter også i andre EU-land.

Tankegangen er at det på verdensbasis er lite interessant hvem som forurenser mest – så lenge den totale utslippsmengden minsker. Dessuten vil direktivet gi viktige incentiver til å spre høyteknologi til den tredje verden. Forslaget insisterer også på at alle prosjekter skal være i overensstemmelse med bærbar utvikling. Dette betyr at sosiale og miljømessige konsekvenser av alle prosjekter skal kartlegges.

EU må også stelle eget hus
På oppfordring av Europaparlamentet advarer Kommisjonen de undertegnende parter mot å la EU bli en slags forurensningens høyborg, som kjøper seg billig miljøsamvittighet i utlandet mens utviklingen av ny, renere teknologi stagnerer på hjemmebane. For å bekjempe dette vil Kommisjonen forbeholde seg retten til å begrense andelen av utslippskvotene som er oppnådd gjennom prosjekter, i forhold til det totale antallet som omsettes på EUs kvotemarked.

Forslaget presiserer også at pågående prosjekter, eller prosjekter som ville gått av stabelen uavhengig av det nye direktivet, ikke vil kunne betales med ytterligere utslippskvoter.

CO₂-deponering foreløpig ikke aktuelt
Slik forslaget står i dag, vil medlemsland som ønsker å skaffe seg større utslippskvoter ved å finansiere grønn teknologi i tredjeland, ikke kunne ta i bruk såkalt CO₂-håndtering og -deponering (H&D) i sine prosjekter. Det bør presiseres at dette bare gjelder prosjektene som går under Kyoto-mekanismene. Hva angår H&D som virkemiddel for å opparbeide utslippskvoter under det allerede vedtatte direktivet om intern EU-handel med utslippskvoter, er dette foreløpig ikke bestemt. Kommisjonen opplyser overfor Bellona at det for tiden utarbeides retningslinjer for hvilke teknologier som vil kunne kvalifisere til utslippskvoter internt i EU. Det ser imidlertid ikke ut til at H&D vil stå på dagsordenen med det aller første.

Bellona har lenge rettet søkelyset på de mulighetene H&D representerer for miljøet, som virkemiddel i en overgangsfase til Hydrogensamfunnet. CO₂ kan skilles ut før eller etter brenning og mye tyder på at det kan lagres på en sikker måte.

Det beste alternativet ville være å bruke CO₂ fra fossilt brensel til EOR. Enorme mengder naturgass, som er langt farligere enn CO₂, brukes allerede i oljevirksomheten i Nordsjøen. Bellona vurderer H&D som et nødvendig instrument for å sikre nok energi på en miljømessig forsvarlig måte inntil det finnes tilstrekkelig tilgang på energi fra fornybare kilder. Dette er langtfra tilfellet i dag.

I Kommisjonens forslag heter det at H&D hovedsakelig byr på to problemer. Hvis lekkasjer oppstår vil utslippene de fører til måtte trekkes tilsvarende fra kvotene til den aktør som i utgangspunktet var tjent med deponeringen. Et annet ankepunkt er at bruk av H&D kan hindre spredningen av innovativ og globalt viktig, men desto dyrere, teknologi; særlig i u-land.

Kjernkraft uønsket
Heller ikke prosjekter som omfatter kjernekraft-installasjoner, per definisjon CO₂-løse, vil kunne gi utslippskvoter. Dette gleder Bellona, da kjernekraft på ingen måte kan sees som et rent alternativ energikilder som slipper ut klimagasser.

Kyoto-protokollen utelukker kjernekraft-prosjekter i deltakernes utslippsforpliktelser fra 2008 til 2012. Kommisjonen formulerer det slik i forslaget at forbudet mot kjernekraft i den «Grønne utviklingsmekanismen» og «Felles gjennomføring» også skal legge føringer for forpliktelsesperiodene etter 2012. Det kan spekuleres i om dette blir et forhandlingsmoment på Ministerrådet 27. oktober, der flere europeiske atomgiganter vil være tjent med en løsere formulering.

Men blir det noe av?
Det eneste som gjenstår å se, er om Russland, som vil være et meget attraktivt land for den type prosjekter direktivet omfatter, vil ratifisere Kyoto-protokollen. Russiske myndigheter har tidligere gitt uttrykk for at de ville gjøre akkurat det, men revurderer for øyeblikket sitt standpunkt. Blant russernes betenkeligheter er hensyn til konkurransedyktighet i forhold til USA, som ikke har ratifisert protokollen, og som ikke ser ut til å ville gjøre det før den trer i kraft i 2008.

EU kan i verste fall ende opp med et direktiv de ikke får bruk for. Dette fordi den «Grønne utviklingsmekanismen» og «Felles gjennomføring», altså Kyoto-mekanismene som åpner for miljøvennlige prosjekter blant annet i den tredje verden, er avhengige av at protokollen trer i kraft. Antall stater som må ratifisere Kyoto-protokollen er for lengst nådd. Verre er det med kravet om at land som står for minst 55% av klimgassutslippene på verdensbasis må undertegne. Uten Russland, ingen protokoll, og uten protokoll, er direktivet lite verdt.