Nyheter

Hvor mye bærekraftig utvikling skal Europa ha i sin grunnlov?

Publiseringsdato: 30. oktober, 2003

Skrevet av: Mikael Holter

EUs miljøkommissær Margot Wallström gjentar sitt ønske om at Regjeringskonferansen som jobber med utkastet til EU-grunnloven inkluderer hennes forslag til en protokoll om bærekraftig utvikling. Det spørs om hun blir hørt.

Det var tilløp til trafikkaos i Brussel torsdag 16. oktober, da regjeringsdelegasjoner fra EUs snart 25 medlemsland inntok den belgiske hovedstaden for å forhandle om Europas første grunnlov noensinne. Som en av 136 medlemsorganisasjoner i European Environmental Bureau (EEB) deltok Bellona samme dag på EEBs årlige konferanse, som naturligvis også var viet den milepæl Unionen står overfor.


Bærekraftig utvikling

EUs kommissær for miljø, svenske Margot Wallström, minnet torsdag EEBs medlemmer om protokollen om bærekraftig utvikling som hun i mai i år foreslo skal følge EUs nye grunnlov. Utkastet Reformkonventet kom frem til i juni omtaler bærekraftig utvikling i artikkel 3, første del, som et av Unionens overordnede mål. Mange europeiske NGOer, deriblant EEB, har støttet Wallström i at dette ikke er nok.


Protokollen kommissæren har foreslått går lenger i å eksplisitt definere bærekraftig utvikling, og låner Brundtland-kommisjonens 15 år gamle ord: En utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å blottstille kommende generasjoners muligheter til å møte sine egne behov.


Totalt bærekraftig

Men det vesentligste protokollen inneholder er omfattende krav til at alle EUs rettsakter og store policy-orientasjoner skal være forenelige med målet om bærekraftig utvikling. Før Kommisjonen foreslår ny lovgivning, skal den forhøre seg bredt om forslagets overensstemmelse med bærekraftig utvikling. Rådet og Europaparlamentet skal sikre at alle endringsforslag også imøtekommer slike kriterier. Det ambisiøse forslaget vil medføre store utredningsoppgaver, og protokollen åpner også for innblanding av EUs domstol.


«The Green Eight» (EEB, WWF, Greenpeace, m.fl.) har publisert et pamflett der de støtter Wallström. I tillegg fremmer de krav om at protokollen tydelig skal nevne en Strategi for bærekraftig utvikling, som skal inneholde konkrete mål og tidsrammer, og oppdateres ofte.


Trege forhandlinger

Men mens fremskrittene i forhandlingene om grunnloven uteblir og Silvio Berlusconi ser ut til å måtte glemme en ny Roma-traktat, øker tidspresset på regjeringssjefene. Flere og flere aktører og observatører ergrer seg over at det ikke blir tid til alt. Smalt spillerom kan tvinge Kommisjonen til å kjøre hardere på virkelige hjertesaker, som f.eks. kravet om én kommissær per medlemsland. I sin uttalelse til Regjeringskonferansen nevner Kommisjonen protokollen kun som en «mulighet». Teksten er forøvrig fraværende på internettsidene til Kommisjonens miljø-DG.


Foreløpig får Wallströms agenda støtte av Sverige, som lover å fremme miljøviktige forslag under Regjeringskonferansen. På EEB-konferansen karakteriserte imidlertid Statssekretær Krister Nilsson i Sveriges Miljødepartement utsiktene til å nå frem slik:


– Jeg må si at vi ikke vet hvilken støtte vi har…


– Protokoll ikke nok

Europarlamentsmedlem Andrew Duff, som satt i panelet med Wallström og Nilsson, uttalte seg kritisk til en protokoll overhodet. Han mener det er liten nytte i å følge opp forsikringen i artikkel 3 om bærekraftig utvikling som et fundamentalt prinsipp i EU med et så perifert dokument som en tilleggsprotokoll.


Fortsatt kjernekraft

Det vil ventelig bli flere av dem; utkastet til grunnloven inneholder allerede fem protokoller. Bærekraftig utvikling vil for eksempel kunne få paradoksalt selskap av protokollen som endrer, men opprettholder, Euratom, det Europeiske fellesskap for kjernekraft… Bellona støtter kravet som er kommet fra andre europeiske miljøorganisasjoner om å fjerne denne protokollen.



Adgang til domstoler

Duff frykter for tekstens integritet i det den nå blir ført gjennom Regjeringskonferansens «mølle», som han billedlig beskriver det. I likhet med Konventets president Valéry Giscard d’Estaing, mener Duff at utkastet er den beste konsensus som kunne oppnåes. Duff ser andre muligheter for NGOer enn protokollen i et nytt, grunnlovsforankret Europa.


På spørsmål fra Bellona om muligheter for rettslig høring mente Duff at både NGOer og industrien vil få en lettere og mer effektiv adgang til domstolen. Jeg håper vi raskt får en rettspraksis som vil sikre prinsippene om bærekraftig utvikling i all EU-politikk, sa Duff på konferansen.