Mens vi venter på RES…

Norge trenerer

EØS-avtalen pålegger lykkeligvis Norge å innføre praktisk talt all EU-lovgivning som omfatter det indre marked. På denne måten kan vi iallfall henge med i utviklingen i lovverket etter at det er diskutert, forhandlet og vedtatt av EU-landene. På grunn av et meget omfattende og byråkratisk EØS-maskineri byr avtalen uheldigvis på mange muligheter til å trenere innlemmelsen av EU-regelverket i norsk lov. Norske myndigheter har tatt disse mulighetene i bruk en rekke ganger. Først og fremst med gassmarkedsdirketivet hvor vi etter lange forhandlinger ba om en overgangstid på seks år. Da Kommisjonen motsatte seg dette, ba OED om tre år – så ett år – for så å gå med på å implementere det øyeblikkelig – dog lenge etter at det skulle vært implementert i EU.


Fordoble andelen fornybart

Nå har OED gjort dette igjen. Over tre år har gått siden EU vedtok RES-direktivet. (Råds og Parlamentsdirektiv 2001/77/EC om fremming av elektrisitet produsert fra fornybare energikilder). Direktivet har som formål å fordoble andelen av energiforbruket fra fornybare energikilder fra 14 til 22 prosent innen 2010. Samtidig skal produksjon av elektrisitet fra fornybar energi økes fra 14 til 20 prosent – også innen år 2010. I et Europa hvor 63 % av energitilskuddet produseres av petroleumsprodukter, og 15 % av kjernekraft, er EUs tiltak kjærkomment.


I Norge derimot, hvor vannkraft står for så godt som all energi til produksjon av elektrisitet, er situasjonen en annen. For i følge direktivet skal nasjonale myndigheter etablere nasjonale strategier og finansielle støtteprogram for å øke bruk og produksjon av fornybare energikilder. – Et program og strategi som vil bli overvåket av Kommisjonen (i vårt tilfelle ESA). Noe som skaper hodepine for OED er at å leve opp til konkrete målsetninger stikker kjepper i hjulene for fremtidig etablering av bl.a. gasskraftverk (inkl. med CO2-håndtering) som vil kunne senke den høye prosentandelen fornybar energi står for i dag.


I tillegg har ledelsen i elfenbeinstårnet fått det for seg at RES-direktivet kombinert med et grønt sertifikatmarked i Europa, gjør at Lofoten kan bli invadert av tyske og hollandske investorer som vil utnytte Nord-Norges økonomiske fortrinn: Uvær.


Ikke åpenhet og transparens

I skrivende stund ligger direktivet på Regjeringens bord, noe som bare er tilfelle når det hersker uenighet departementene i mellom. Detaljer om resultatene av forhandlingene med Kommisjonen om Norges nasjonale strategi for fornybare energikilder holder OED tett inntill brystet. Departementets rammenotat, som beskriver innholdet til EU-rettsakten og hvilke konsekvenser det vil ha for Norge, blir unnaholdt offentligheten – stikk i strid med Regjeringens egne nedfelte prinsipper om åpenhet og transparens i arbeidet med EU/EØS-spørsmål.


Som så ofte i EU-saker er Europakommisjonen i Brussel mye åpnere enn vår egen forvaltning. Problemet er imidlertid at kjennskap til EØS-avtalens veier og avveier begynner å bli mangelvare i Kommisjonen. I tillegg er det noe som heter utvidelsen som av en eller annen grunn stjeler oppmerksomheten fra de små landene i riksmannsklubben EFTA.


Bellona Europas juridiske vurderinger om EØS-avtalens forpliktelser ble derfor godt mottatt av både DG RELEX (som administrerer EØS-avtalen) , DG Environment og DG TREN (ansvarlig for transport og energi).


Til neste år begynner Kommisjonens evaluering av RES-direktivet. I 2005 kommer oppfølgingen, antakelig med konkrete krav til produksjon av fornybar energi. Da kommer trolig OED i bakleksa igjen…


Les mer om RES-direktivet her (pdf-format- 509 KB)