Miljøaktørers mulighet til påvirkningsarbeid i EU

Statsbudsjettet 2004:

Mål: Påvirke EUs politikk
Miljøverndepartementet definerer i sitt mål for internasjonal miljøvernsamarbeid vedrørende EU/EØS-arbeid en målsetning om å: ”Påverke utforminga av EU sin politikk basert på ein brei nasjonal prosess og sikre at relevante og akseptable EU-rettsakter blir gjennomførte ope og effektivit i det norske lovverket”. Som sentrale virkemidler på politisk plan er det satt opp møter med EU-formannskapet, sentrale EU-land, Nordisk Ministerråd og nordiske ”frokostmøter” i forkant av miljøvernministermøtene i EU. Videre arbeides med ”auka deltaking i dei førebuande EU/EØS-prosessane”.

Frokostmøter, og andre hyggestunder med EU-landenes representanter er gode virkemidler for å holde seg orientert om den politiske utviklingen i EU. Ønsker Departementet derimot å drive reel påvirkningsarbeide må det imidlertid settes andre kluter til. For det første bør departementet legge mer vekt på dialog og involvering av miljøorganisasjoner, nettopp for å skape en ”brei nasjonal prosess”. Ingen oppnår noe alene i EU og man må derfor jobbe aktivt for å skape allianser hjemme og ute. Som et utenforland er dette svært viktig. Dette fordrer at MD bidrar økonomisk til at norske miljøorganisasjoner kan delta aktivt i debatten. Per i dag støtter MD Det europeiske miljøbyrået, EEB. Hva med organisasjoner i sitt eget land? For det andre må departementet selv sette av større midler til deltakelse i arbeidet under Kommisjonens utredningsfase. Undersøkelser viser at den norske forvaltningen bruker langt mindre ressurser på denne fasen enn våre nordiske naboland (iht. St.meld 27 2001-2002). Selv om disse er med i EUs beslutningsorganer.

EUs miljøprogram
Regjeringen har hittil holdt norske miljøaktører, offentlige som private, utenfor LIFE-programmet. LIFE er et av EUs mest omfattende programsamarbeid. Her gis det midler til implementering, oppdatering og utvikling av EUs miljølovgivning, samt til utvikling av innovative miljøprosjekter. Alle lovlige enheter, hvis nasjon er medlem i LIFE-programmet, kan motta støtte, enten det er individer, industrielle bedrifter, kommersielle bedrifter, lokale myndigheter eller NGOer. Prosjektenes totale budsjett er vanligvis mellom en til fem millioner euro.

Prosjektenes overordnede tema inkluderer et bredt spekter: Landbruksutvikling; vannforvaltning; avfallsforvaltning; integrert produksjonspolicy; og effekter av økonomiske aktiviteter. LIFE omfatter også støtte til miljøprosjekter i land utenfor Europa. Blant deltakerlandene i LIFE, foruten EU-landene, er bl.a. disse: Estland, Ungarn, Latvia, Romania, Slovenia, Slovakia, Albania, Algeri, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Kypros, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Malta, Marokko, Syria, Tunisia, Tyrkia, Vestbredden og Gaza.

Bellona har flere ganger reist spørsmålet om norsk deltakelse i programmet. Begrunnelsen som er gitt er at det er for dyrt til tross for at Norge står betydelig sterkere økonomisk enn andre deltakere. I lys av vår skjøre tilknytting til EU-systemet og hele det europeiske nettverket, er det ikke bare selve tapet av mulige ressurser til offentlige og private aktører som er viktig. Tenk på den erfaring norske aktører, organisasjoner, og myndigheter ville kunne fått ved å være med på å skape internasjonale miljøprosjekter; diskutere og utveksle erfaringer.

I tillegg til LIFE-programmet har Norge også eksplisitt bedt om å bli holdt utenfor EUs støtteprogram for miljøNGOer. Det kan virke som om forvaltningen har misforstått konseptet og ideen med EUs programmer. Det er nødvendig å delta i diskusjoner og prosjekter med andre europeiske aktører. Ideen med EUs programmer er nettopp at man må etablere samarbeid mellom organisasjoner. Forvaltningen selv er i stor grad isolert fra sine europeiske kollegaer, men er det nødvendig i tillegg å isolere norske miljøorganisasjoner fra å samarbeide med sine partnere utenfor landegrensen?

Tilgjengelige midler
Utenriksdepartementets post om ”informasjon om europeisk samarbeid” økes med ca. én million til NOK 8 836 000,-. Økningen begrunnes med at ”som en del av gjennomføringen av Regjeringens europapolitiske plattform – utfordringer, målsetninger og virkemidler – forplikter Regjeringen seg til å legge til rette for en informert debatt om sentrale europapolitiske spørsmål, og gjere dette til en prioritert oppgave” . Tilskuddet er imidlertid valgt å legge vekt på informasjonstiltak i Norge slik at Bellona og andre organisasjoner skal drive opplysningsarbeid for det norske folk om hva EU sysler med. Dette er selvsagt verken Bellonas eller andre norske miljøorganisasjoners oppgave og gjerning.

Hva så med påvirkningsarbeid? EU utformer regelverk som påvirker norsk økonomi og samfunn. Det er flere gode eksempler på at miljøorganisasjoner har gode muligheter til å påvirke i EUs beslutningsprosesser. Hvis det er et ønske om å støtte det norske sivile samfunns deltakelse i utformingen av EUs politikk og regelverk bør det gis økonomisk støtte til slike initiativ og ikke kun informasjonsarbeide alene, slik situasjonen er i dag.

Bellona konkluderer
Norske miljøaktørers muligheter til å delta aktivt i den europeiske beslutningsprosessen er mindre enn organisasjoner fra medlemslandene. Med Regjeringens budsjettforslag kan Bellona konstatere at det fortsatt ikke er noe hjelp å få fra norske myndigheter til å drive påvirkningsarbeid i EU. Når skal Regjeringen selv få opp øynene for de mulighetene som ligger i en aktiv tilstedeværelse i Brussel?

I vår utenforskapligehet – hvor vi har så mye å hente ved være med på innsiden – er det etter Bellonas oppfatning høyst kritikkverdig at forvaltningen på miljøsiden eksplisitt og frivillig holder Norge og norske aktører utenfor EU, selv der EU har invitert oss med. Bellona anmoder at dette blir tatt med i den videre behandlingen.