Strategien om frivillige miljøavtaler med industrien ble lansert i en kommunikasjon fra Europakommisjonen i fjor. Slike avtaler er ikke bindende for industrien, men skal helst sette lista høyt for å oppnå resultater. De omfatter som regel spørsmål det er mye offentlig debatt rundt, og områder der det sannsynligvis vil komme ny EU-lovgivning i overskuelig fremtid.

Opp i stedet for ned
I henhold til en slik avtale gikk bilindustrien (ACEA) i desember 2002 til det skritt å forplikte seg til å redusere det gjennomsnittlige CO₂-utslippet fra biler til 140 gram/km innen 2010. Det overordnede målet er 120 g/km innen 2012.

Nå viser, i følge flere medier, bilindustriens egen statusrapport at kun én av bilprodusentene, franske PSA, vil klare kravene. I tillegg skal ACEAs formann angivelig ha uttalt seg pessimistisk om 2012-målet til en tysk avis. Og hva som kanskje verre er: resultatene viser at CO₂-utslippene foreløpig har gått opp, ikke ned…

Kritisk miljøbevegelse
Kommisjonen skal presentere sin årlige rapport i løpet av de neste ukene, og mer informasjon blir ventelig tilgjengelig da. Bellona vil følge saken og komme tilbake med mer når rapporten er klar.

Miljøorganisasjonene i Brussel har lenge kritisert Kommisjonens strategi for frivillige miljøavtaler. Et argument er at frivillige avtaler er mindre effektive på EU-nivå enn på nasjonalt nivå, der slike ordninger er blitt benyttet lenge, og ofte som "halv-frivillige". EU har ikke kompetanse på f.eks. avgiftspolitikk, som er et viktig nasjonalt redskap for å tvinge næringslivet til å respektere avtalene. Dessuten hevder WWF og Friends of the Earth at målene man enes om for ofte ikke viker nevneverdig fra dagens forhold, stikk i strid med Kommisjonens uttalte prinsipper.

Hvis bilindustrien ikke møter kravene, kan dette være svært negativt for hele Kommisjonens strategi, hvis sårbarhet for kritikk fra diverse hold vil øke betraktelig.