EU har forpliktet seg til å tilpasse sin lovgivning til Århus-konvensjonen som ble inngått i 1998. Denne konvensjonen skal sikre borgernes tilgang til miljøinformasjon, rettssikkerhet i miljøsaker og deltakelse i beslutningsprosesser. Konvensjonen trådde i kraft 30. oktober 2001, og forplikter EU til å tilpasse sin lovgivning til konvensjonen.

Tidligere i år er to direktiver vedrørende tilgangen til miljøinformasjon (Direktiv 2003/4/EC) og deltakelse i utformingen av miljølover (Direktiv 2003/35/EC), vedtatt. Disse må implementeres i de enkelte statenes lovverk innen 2005.

Kommisjonen har nå lagt fram følgende tre lovforslag:

Direktivforslag om rettstilgang i miljøsaker
Dette direktivet vil implementere et av nøkkelprinsippene i Århus-konvensjonen – borgernes rett til å bringe lovovertredelser av miljømessig art inn for en rettsinstans. EU-borgere og deres organisasjoner vil på denne måten kunne overprøve handlinger, eller mangel på handling, utført av myndighetene eller privatpersoner som er i strid med miljølovgivningen. Det er imidlertid kun EU-borgere som har �tilstrekkelige interesser� som kan gå til sak. NGOer kan gå til sak selv om de ikke er direkte berørt, i det slike organisasjoner alltid vil anses å ha søksmålsadgang i saker som angår miljøet. For å være berettiget til dette må den aktuelle organisasjonen oppfylle visse kriteria som non-profit status, være en selvstendig juridisk enhet og ha vært involvert i miljøspørsmål over lang tid.

Forordning om anvendelsen av Århus-prinsippene vedr. EU-institusjoner og enheter
Dette vil gi EU et omfattende regelverk som sikrer tilgang til miljøinformasjon, borgernes medbestemmelse i miljølovgivning og tilgang til rett i miljøsaker.

Beslutning om konklusjon fra EU angående Århus-konvensjonen
Denne kan fungere som grunnlag for en Rådsbesluttning for EUs ratifisering, og gjøre at EU blir part i Århus-konvensjonen. Dermed møter Unionen forpliktelsene som ble inngått ved signering av avtalen i 1998.

Miljøklagenemd i Norge
– Forslagene er interessante og et skritt på rett vei, sier Anders Hauge, juridisk rådgiver i Bellona. Han mener at også i Norge er man i ferd med å ta retten til miljøinformasjon mer alvorlig. Retten til miljøinformasjon er i Norge f.o.m. mai i år nedfelt i Miljøinformasjonsloven, som et supplement til Offentlighetsloven. Loven antas å tre i kraft 1. januar 2004. Etter denne loven skal det opprettes en miljøklagenemnd som skal behandle innklagede avslag. – Dette vil forhåpentligvis gjøre Miljøinformasjonsloven mer effektiv og medføre at det blir lettere for organisasjoner som Bellona å få fatt i relevant miljøinformasjon enn hva tilfellet som er i dag, sier Hauge.

Publisert 05.11.03