Energibeskattning:

EUs nye direktiv for beskatting av energiprodukter og elektrisk kraft (2003/96/EC), Monti-direktivet, er innført med bakgrunn i at Kommisjonen ønsket å få etablert et felles system for bruk av avgifter i miljø-kilmapolitikken. Siden de ulike medlemslandene har ulike avgiftssystemer kan dette virke konkurransevridene.

Økt energieffektivitet og reduserte CO₂-utslipp
Tidligere har minimumsavgiftene kun omfattet mineralolje, mens det nye direktivet omfatter alle energiprodukter som kull, naturgass og elektrisitet. Man søker dermed å utjevne skjevheter i konkurranseforholdet mellom mineralolje og andre energiprodukter, samtidig som incentivene til økt energieffektivitet styrkes. Med dette vil man kunne redusere avhengigheten til importert energi og få en reduksjon i CO₂-utslippene. Direktivet gjør det også mulig for medlemslandene å iverksette gunstige skatteordninger for utslippsreduserende tiltak.

Direktivet åpner opp for fullt avgiftsfritak for energi fra fornybare kilder noe som gjør at man får en styring av hva energien brukes til – dette er en vei til ” internalisering av eksternaliteter”. Det vil si at man f.eks. lar prisen på energi fra fossile kilder inkludere det fossilbaserte utslipp koster samfunnet i form av miljø og helse skader. Gjennom Kommunikasjonen ”Tax policy for the years ahead” sier EU at direktivet også danner grunnlaget for introduksjonen av forurenser betaler prinsippet.

Hovedpunkter i Monti-direktivet

• Det nye direktivet utvider rekkevidden av minimumssatsene fra tidligere kun å omfatte mineralolje til nå å omfatte alle energiprodukter som kull, naturgass og elektrisitet. Det vil også revidere minimusmsatsene for mineralolje som sist ble justert i 1992.

   

• Direktivet differensierer mellom ulike anvendelser av energiprodukter og mellom kommersiell og ikke-kommersiell bruk.

   

• Avgiftene er avgrenset til elektrisk kraft og energiprodukter brukt til motordrift og oppvarming. Energi brukt som råmateriale, i kjemiske prosesser eller i elektrolyse og metallurgiske prosesser kommer ikke innunder beskattningsregimet i direktivet.

   

• Energi-intensiv industri kan få nullsats dersom det er inngått miljøavtaler, kvotehandelsforpliktelser eller lignende.

   

• Energiprodukter og elektrisitet benyttet til å produsere elektrisitet kan gis fullt avgiftsfritak (men kan avgiftsbelegges hvis miljøhensyn taler for dette).

   

• Fornybar energi kan gis fullt avgiftsfritak.

Muliggjør en effektiv miljøpolitikk
Monti-direktivet vil ikke automatisk gjelde for Norge siden EØS-avtalen ikke omfatter harmonisering av skatter og avgifter. Det foreligger imidlertid tungtveiende grunner til at Norge tilpasser seg direktivet for energiavgifter. Dette gjelder i forhold til det felles statsstøtteregelverket for EU/EØS, samt for å ivareta industriens konkurranseevne og ikke minst i tilknytning til å føre en effektiv, ikke konkurransevridende, miljø-/klimapolitikk i Europa.

For differensiering
Bellona har tidligere brukt Monti-direktivet som ett av mange argumenter mot forslaget regjeringen satte fram i revidert nasjonalbudsjett i mai i år om å fjerne el-avgiften for all næringsvirksomhet helt. Nå har imidlertid Bondevik og co. moderert seg noe, og i høstens forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å fjerne all el-avgift for næringsvirksomhet fra nyttår, og fram til 01. juli da et nytt, differensiert, system skal på plass. Bellona synes det er beklagelig med en slik venteperiode.

— Det er helt klart ønskelig at norske politikere studerer Monti-direktivet nøye, og har dette i bakhodet når det nye, differensierte, systemet skal utarbeides, sier Isak Oksvold, fungerende leder for Bellonas Energiavdeling.

Lang prosess
Direktivet har fått sitt navn etter kommissær Mario Monti som fremsatte direktivforslaget i 1997. Vanligvis tar det rundt to år fra et slikt forslag blir reist til det blir vedtatt. Monti-direktivet satt altså usedvanlig langt inne siden det tok hele 6 år til medlemslandene i mars 2003 lykkes å komme fram til en avtale. Direktivet ble vedtatt 27. oktober og skal tre i kraft 01. januar 2004.