Da de over 4000 delegatene fra 180 deltakerland inntok Milano mandag 1. desember for å diskutere klimaendringer var alles øyne rettet mot Russland. Russisk ratifisering er nødvendig for at protokollen kan tre i kraft. Men allerede på konferansens andre dag ble det klart at det ikke skjer med mindre protokollen endres betraktelig.

— Kyoto-protokollen legger betydelige begrensninger på Russlands økonomiske vekst, sa president Vladimir Putins rådgiver Andrei Illarionov da han i går talte til russiske og europeiske næringslivstopper i Moskva. Han la også til at avtalen ikke kan ratifiseres slik den står nå.

Senere på ettermiddagen sa en talsmann for FNs Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) til nyhetsbyrået AFP at han fortsatt håpet Russland ville ratifisere. Han pekte på de uklare signalene Russland har sendt den siste tiden. En kilde i UNFCCC minnet også på at Illarionov er en av de mest Kyoto-fiendtlige stemmene i Kreml. En talsmann for EUs miljøkommissær Margot Wallström har også gått ut og uttalt at signalene fra Russland ikke er noe nytt og den samme Illarionov gikk ut og sa noe lignende for ikke lenge siden.

Det spøker imidlertid alvorlig for det historiske tiltaket, som pålegger samtykkende i-land å redusere utslipp av seks klimagasser med fem prosent i forhold til 1990-nivå innen 2012. For at den skal tre i kraft må den godkjennes av land som står for minst 55 prosent av verdens utslipp. I dag står partene for 44%, og siden USA, som er verdens største forurenser, ikke blir med på laget, er Russlands underskrift sårt behøvd: landet er ansvarlig for 17% av klimautslipp på verdensbasis.

Kyoto: lønnsomt, tvert imot?
Mange er svært kritiske til standpunktet Russland har inntatt, etter at de i utgangspunktet hadde lovet å ratifisere protokollen. Avtalen åpner for handel med utslippskvoter, som hver av partene får tilskrevet. Kvotenes størrelse ble bestemt i forhold til det enkelte lands utslippsnivå i 1990, et tidspunkt Russland hadde betydelig større utslipp enn i dag, 12 år etter Sovjetunionens fall. Dette betyr med andre ord at Russland etter alt å dømme kunne gjort gunstige salg av utslippskvoter til andre land.

EU viktig aktør
EU har til tross for amerikansk motstand og russisk tvil gått i bresjen for protokollen. Allerede i sommer vedtok unionen et direktiv for intern handel med utslippskvoter. I oktober kom Europakommisjonen med et forslag til et nytt direktiv, det såkalte «linking directive», som knytter den interne kvotehandelen direkte til Kyoto-protokollens mekanismer. Nå kan det se ut som direktivet, som fortsatt må vedtas av Rådet og Europaparlamentet, ikke kan brukes til noe som helst.

I tillegg vedtok EU på sitt toppmøte i Thessaloniki i sommer å opprette et «Grønt diplomatinettverk», der medlemslandenes utenrikstjenester skal promovere EUs miljøpolitikk overfor tredjeland. Første store test på agendaen til nettverket: FNs miljøkonferanse i Milano, og russisk deltakelse i Kyoto. Det er uvisst om arbeidet i det hele tatt kom i gang, og hvor veien går nå. EU har tidligere lovet å skjenke u-land 326 millioner euro for å hjelpe dem med sine utslippsbegrensninger. Det har vært spekulert i om EU kanskje vil tilby Russland økonomiske kompensasjoner. Men 21. november i år kom miljøkommissær Margot Wallström med en advarsel som kan gi indikasjoner på hvor forholdet mellom EU og Russland står i dag:

— Russland må vite at en beslutning om ikke å ratifisere Kyoto-protokollen vil påvirke dets internasjonale anseelse, var Wallströms klare beskjed.

– USA vil undergrave Kyoto
USA har tidligere pekt på at det er urettferdig at kun industrialiserte parter må kutte sine utslipp under protokollen, selv om forhandlinger allerede foregår med sikte på å kreve mer fra u-land også. I tillegg har det i forbindelse med konferansen fra amerikansk hold blitt reist tvil om grunnlaget for å bekjempe klimaendringer med nettopp utslippsreduseringer, noe som går midt imot den tiltakende vitenskapelige enigheten. På mandag beskrev Paula Dobriansky i USAs utenriksdepartement protokollen som en «urealistisk og evig strammende, regulerende tvangstrøye» i en artikkel i britiske Finacial Times.

Flere miljøorganisasjoner ser nå rødt, og mener den store amerikanske delegasjonen er kommet til Milano for rett og slett å sabotere samtalene.