– Get this show on the road

EU og hydrogen:

Dette markerte begynnelsen på en prosess som skal sørge for at eksisterende og ny hydrogenteknologi finner veien til markedet og forbrukerne. Initiativet stammer fra EUs høynivå-konferanse i juni 2003 som la frem ”Veien til Hydrogensamfunnet”.Plattformen skal koordinere alle EUs sytti forskningsprosjekter på hydrogenområdet og sørge for at brikkene i det store hydrogen-puslespillet faller på plass, om ikke i morgen – så i hvert fall i overskuelig fremtid. Denne noe diffuse tidshorisonten ble forøvrig temaet for flere intense samtaler under de mange kaffepauser, lunsjer, gruppearbeid osv. som fant sted under konferansen.

Prodi nølte ikke
Men Prodi nølte ikke med å trekke opp den lange listen av problemer som Hydrogensamfunnet vil bringe løsningen til. Klima, ja selvfølgelig, transport, ja forhåpentligvis, men også redusere importavhengighet av olje, skape ny økonomisk vekst, øke konkurranseevnen, fremme sosial rettferdighet og jammen også bekjempe kriminaliteten! Hm… Plutselig var vi konvertert til redningsmenn for alle Europas problemer, noe ingen var særlig forberedt på. Bellona var mest entusiastisk da Prodi uttrykte i klare ordelag at man kan avkarbonisere fossilt brensel til å produsere ”i>rent ”You have my full support and political backing” avsluttet Prodi. Yess!, tenkte vi – før vi fikk en bøtte kaldt vann over hodet: Om kommisjonens vise-president, transport- og energikommissær Loyola de Palacio, glimret med sitt fravær var det ingenting å utsette på effekten av hennes budskap. Velartikulert levert av en skjeggete danske med lang fartstid i Brussel, ble vi plantet brutalt tilbake til jorden. Booom: Produksjon av Hydrogen er pr. i dag altfor dyrt i forhold til andre energibærere. Ikke er det effektivt, ikke kan det leveres, lagres etc. og forøvrig, skulle teknologien være tilgjengelig er vi fortsatt langt fra å få på plass det nødvendige juridiske og regulative rammeverket! – Hydrogen er en god "building block", sa dansken på vegne av Loyola, hvor målsetningen er produksjon fra fornybare kilder, men hvor man også er nødt til å ta et "fresh look at the nuclear option". Hva det betydde skjønte vi raskt: Sier vi H(ydrogen) må vi si Kj(jernekraft). Dermed la hun listen for diskusjonen resten av dagen.

Dyster Nobelprisvinner
Hvor energien skal komme fra var på alles lepper. Kjernekraftindustrien prøvde å skjule gliset sitt, mens forkjemperne av fornybar energi ristet på hodet. Petroleumindustrien derimot glimret med sitt fravær. Kun i den første arbeidsgruppen kunne en altfor ydmyk fransk forsker fortelle om sine flotte ideer for CO2-sekvestrering, helt til han ble brutalt avbrutt av Italias Nobelprisvinner i kjemi, Professor Rubbia, som i dette forum representerte den Italienske kjernekraftindustrien. På et sjarmerende engelsk skremte han vettet av forsamlingen med dystre scenario om at all CO2 måtte opp fra gjemmestedet sitt etter tusen år, og at fire sekunder i CO2-eim fører rett til døden. Mens Bellona viftet med hånden for å få ordet brøt møtelederen inn for å stoppe diskusjonen. Slik kunne vi ikke fortsette. Rubbia fikk imidlertid høre om CO2 til Enhansed Oil Recovery (EOR) i pausen, men som han sa til Bellona: If you can store CO2, so why not store nuclear waste! Avfall fra kjernekraft er noe helt annet, men enda viktigere: bruk av kjernekraft gjør overgangen til fornybare energikilder vanskelig. Men det er da tydeligvis heller ikke professor Rubbias hensikt å gjøre den lett.. Derimot er det Bellonas.

Teknologien er der
Etter plenumsmøte på den europeiske slagmarken møttes flere eksperter i gruppemøter hvor de la frem resultater av omfattende prosjekter og forskningsrapporter. Mest interessant var Toyatas annonsering om at japanske myndigheter har bestilt fem millioner brenselcellbiler med null utslipp som alle skal leveres innen 2020. Og i stor kontrast til tidligere omtalte innlegg fra Loyola de Palacio la Kommisjonens egen Jørgen Henningsen frem interessante opplysninger fra EUs kontaktgruppe for alternativt brensel som viste at teknologien var så absolutt tilstede, både m.h.t. produksjon, levering og oppbevaring av hydrogen. ”Den største utfordringen ligger i prisen på brenselcellebilen”, konkluderte Henningsen.

Bellona fremmet CO2 EOR
I arbeidsgruppen om strategisk forskningsagenda dukket spørsmålet om CO2-håndtering opp igjen. Bellona tok ordet og understreket behovet for å inkludere CO2 for EOR i forkningsstrategien og det forestående "road map" for overgangen til hydrogensamfunnet. Fakta om at førti prosent av gassen i Nordsjøen brukes til EOR, at bare Gullfaks-feltet alene kommer til å trenge ca. 5 millioner tonn CO2 årlig til meroljeutvinning f.o.m. 2008, og paradokset om at oljeindustrien nøler med å bruke CO2 fordi de rett og slett ikke kan få nok av det – når alltid inn til folk. Unntatt til kjernekraftvennen Rubbia. Bellona følte seg nesten litt beæret da den italienske nobelprisvinneren brukte flere minutter på å motargumentere Bellonas innlegg hvor an nærmest febrilsk propaganderte om de historiske og fremtidige farer ved CO2; fra Romas Calligula til hvilke konsekvenser en lekkasje tusen år fram i tid kan ha. Hans repeterende innvendinger, på et engelsk som fikk de fleste av oss til å tankene flyte over til Roberto Begninis ”Down by law”, ble imidlertid møtt med temmelige døve ører. Bedre var det at Prodis høyre hånd for Hydrogenarbeid, Allessandro Ovi, direktøren for DG Researchs 6. rammeprogram, Pablo Fernandez Ruiz, samt hans Hellan og Halvan undersåtter Angel Perez Ainz og Juaquin Martin Bermejo, alle satt ringside og lyttet iherdig på diskusjonen.

Positiv utvikling
I en annen arbeidsgruppe, som i utgangspunktet skulle se på såkalte ”lighthouse projects”, eller fyrtårnprosjekter på godt norsk, ble man vitne til en veldig positiv utvikling blant miljøorganisasjonene. WWFs Stephan Singer, som også er de europeiske miljøorganisasjonenes representant i Kommisjonens Advisory Council for Hydrogen, uttalte at miljøorganisasjonene nå kunne leve med CO2-håndtering i en overgangsperiode for produksjon av energi til Hydrogen, mot at målsetningen om fornybare energikilder ikke undergraves. Dette er en hyggelig nyhet som vil gjøre det lettere for Bellona og fortsette hydrogenarbeidet i Europa. Det gir oss også forsterket tro på at vår visjon er den riktige og at vi så smått begynner å nå frem.

Nå skal Kommisjonen sette opp et eget sekretariat i Brussel som skal betjene styringsgruppene for strategisk forskning, iverksetting av prosjekter, og utvikling av regelverk og rammebetingelser.

Hydrogen-wonder-boy
Da er alt klart for at Kommisjonens utpekte hydrogen-wonder-boy, Shell-mannen Jeremy Benthams smittende entusiastiske utspill: -Get this show on the road and make the hydrogen economy happen in a sustainable and renewable way!

Paal Frisvold

paal@bellona.org