Bellona ber om redegjørelse for UDs EØS-sommel

Miljøstiftelsen Bellona er ikke spesielt imponert over tempoet og transparensen Utenriksdepartementet viser når det gjelder Norges EØS-arbeid, og etterlyser nå svar på en rekke aspekter av dette i et brev sendt til Utenriksdepartementet (UD).

— I tillegg til en redegjørelse for etterslepet av rettsakter som sakte men sikkert hoper seg opp ønsker vi også å drøfte rasjonaliseringen av beslutningsmekanismene i EØS-strukturen. Et annet svært aktuelt punkt vi også tar opp i brevet er innsynet i EØS-relevant informasjon. Bellona mener forvaltningen bør praktisere større åpenhet rundt den norske implementeringsprosessen av EUs direktiver, sier Camilla Haugsten, fagmedarbeider i Bellona, som har forfattet brevet.

Minst tyve miljødirektiv
Bellona kjenner til minst tyve EU-direktiver bare på miljøsiden som ikke er implementert i norsk rett. Flere av disse er opptil fire år gamle. Det dreier seg om omfattende og viktige regelverk som f.eks. rammedirektivet for vann (2000/60/EF), og innhold i vann (2355/2001/EF), TAK-direktivet for utslipp av gassene NOx, NMVOC, SO2 og NH3 (2001/81/EF), WEEE-direktivet om finansiering av gjenvinning av elektrisk- og elektronisk avfall (2002/96/EF), kvalitet på bensin og diesel (2003/17/EF), direktivet om informasjon og adgang til deltakelse i utredning om miljølovgivning og forvaltning av miljøet (2003/35/EF), direktivet om store forbrenningsanlegg (2001/80/EF), samt RES-direktivet (2001/77/EC) for å fremme bruken av fornybare energikilder til produksjon av elektrisitet.

— Hovedgrunnen til at vi nå ber om en redegjørelse er at det her snakk om regelverk som klart vil øke beskyttelsen av miljøet, sier Haugsten. Det at norske myndigheter er tilsidesatt i utviklingen og diskusjonen om lovverket vi er forpliktet til å integrere gjør det desto viktigere med hurtigst mulig integrering slik at norske økonomiske aktører kan forholde seg til nye rammevilkår på lik linje med sine kollegaer i resten av Europa, sier hun.

Bellona ser også at miljølovgivningen får en helt annen tyngde og blir langt bedre implementert av f.eks. lokale myndigheter når den stammer fra EU. Grunnen er trolig at EØS-avtalen gir ESA fullmakt til å overvåke implementeringen av regelverket. Dette gjorde seg f.eks. gjeldene ved implementeringen av EUs drikkevannsdirektiv fra 1995.

Har purret utallige ganger
Bellona fant også tiden overmoden for å etterlyse innsyn i EØS-relevant informasjon. Et veldig aktuelt eksempel på dette er Utenriksdepartementets strateginotat for hvordan de 10 milliardene Norge skal betale de neste 5 årene for å være tilknyttet EØS-avtalen skal benyttes. En stor del av disse pengene skal knyttes til miljøarbeid i de nye EU-statene, og det er derfor avgjørende at miljøorganisasjonene får tilgang til strateginotatet for å kunne komme med konstruktive innspill til miljøarbeidet. Spesielt er det alvorlig at man ikke har hatt tilgang på dette notatet når EUs revisjonsdomstol har påvist at direkte miljøskadelige prosjekter har blitt finansiert med EØS-midler. Først forrige uke, etter utallige purringer, ble strateginotatet offentliggjort på UD sine hjemmesider, noe Bellona synes er lovlig seint.

EØS-innstramming i stillhet
I brevet til UD peker også Bellona på den nylige sammenslåingen av EØS-strukturen. I all stillhet har EFTA-landene gått med på å slå sammen tre underkomiteer som gav Norge anledning til å fremme sine synspunkter på EUs regelverk. Nå blir det enda mindre tid til å diskutere viktige miljøpolitiske områder. Dette er klart i strid med regjeringens egen målsetning om å utnytte avtalen maksimalt, slik det står i regjeringens europapolitiske plattform.

Bellona Web kommer tilbake med info om UDs redegjørelse.

Last ned Bellonas brev til Utenriksdepartementet her (. pdf-format, 77,9 KB)