Europa må gå sammen om vern av Barentshavet og Østersjøen

7fa64eb5d4fe8f8873b54098df1cef03.jpeg Photo: Foto: Bellona

Bellona-høring om oljevernberedskap i Europaparlamentet:

Bellona og Europaparlamentariker Diana Wallis arrangerte i går en åpen høring om oljevernberedskap i Europaparlamentet. En smekkfull sal samlet representanter fra Europakommisjonen, europeiske paraplyorganisasjoner for rederier og oljeprodusenter, det europeiske sjøsikkerhetsorganet EMSA, foruten norske myndigheter.

Høringen hadde som formål å samle alle involverte aktører innen petroleumsutvinning og transport. Fokus var rettet mot scenariene om økt aktivitet innen begge sektorene i Barentshavet og i Østersjøen. Dagens agenda tok utgangspunkt i utformingen av virkemidler for å forhindre ulykker samt skadereduserende tiltak. I tillegg la flere av deltakerne vekt på det særlig sårbare miljøet i Barentshavet.

EU opptatt av oljevernberedsakap
Temaet er også høyaktuellt i EU i disse dager. Blant annet har EMSA, som Norge ble medlem av 1. januar i år, nylig fått utvidet sitt mandat til å sørge for operative løsninger i kystnære områder.

I kjølevannet av Erika- og Prestigeulykkene har Europaparlamentet opprettet en egen komite, den såkalte MARE-komiteen, som jobber for å identifisere tiltak som Kommisjonen kan utrede og følge opp med konkrete lovforslag. Mare-komiteen holder sin siste høring senere denne uken og vil legge fram sin rapport med konklusjoner i midten av april.

Barentshavet er et europeisk anliggende
Bellona er meget fornøyd med at disse problemstillingene er høyt på dagsorden både i EUs institusjoner, skipsfartsnæringen og hos norske myndigheter. Det er relativt stor enighet om hvilke utfordringer man står overfor når det gjelder skipstransport, noe som er et godt utgangspunkt for videre implementering av gode virkemidler.

Gårsdagens høring åpnet med en sterkt engasjert Frederic Hauge som stilte spørsmålet; Hvorfor skal EU bry seg om Barentshavet?

– Barentshavet er et europeisk anliggende fordi det er Europas matfat, sa Hauge. Fiskeriressursene i Norskehavet og Barentshavet representerer store verdier, og er viktig både for bosetting og sysselsetting langs kysten. Disse havområdene er særdeles viktige som oppvekstområde for en rekke fiskebestander. Barentshavet er det eneste virkelig biologisk produksjonsområdet i nord, selv om det bare i utgjør omkring 7% av de arktiske havområdene. I dette området gjennomgår en vesentlig del av Nordøst-Atlanterens levende høstbare marine ressurser deler av eller hele sin livssyklus. Det er derfor ikke bare et norsk anliggende hvordan Norske myndigheter forvalter disse områdene. Trår Norge feil og kun satser på kortsiktig profitt, vil det kunne få betydning for hele verden, sa han

Nytt trusselbilde
Den økonomiske betydningen av de fornybare ressursene illustrerte Hauge ved at Barentshavet de siste førti år har gitt et årlig utbytte av fisk varierende mellom 1 og 3, 5 millioner tonn hvorav en stor del eksporteres til EU.

Gårsdagens konferanse er svært aktuell og nødvendig fordi trusselbildet når det gjelder oljeutslipp er i ferd med å endre seg dramatisk fordi det siden 2002 har funnet sted en voldsom økning i oljetransporten langs den norske kysten fra nordvest Russland. Samtidig presser norsk oljenæring på for å få lov til å starte utvinning av petroleum i Barentshavet, noe som vil øke sannsynligheten for oljeutslipp vesentlig og dermed true fornybare ressurser.

fcc65fa9ca6d56592bf8ea3147b43228.jpeg Photo: Foto: Bellona

Status Barentshavet
Det ventes en stor økning i russisk oljetransport både i Barentshavet og i Østersjøen. Antallet oljetransporter vil stige i takt med evt. oljeutvinning i nordområdene både på norsk og russisk side. Bygging av en ny rørledning til Murmansk vil føre til en ytterligere økning i transporten. Uten rørledning vil det i 2004 gå en 30 000 tonner fullastet med olje hver dag, mens det i 2015 vil gå en 100 000 tonner hver dag. En ny rørledning vil øke dette tallet til tre 100 000 tonnere hver dag i 2015. Scenariene for 2015 kan da bli at det til enhver tid vil være inntil ti 100 000 tonnere fullastet med olje i norsk område, mens ti skip er i ballast på vei nordover. Dette må både norske og europeiske myndigheter umiddelbart forholde seg til. Bellona mener det er viktig med innsats på flere områder.

Oljebransjen presser på
Frederic Hauge gav også salen en innføring i det råkjøret norske myndigheter har lagt opp til i forbindelse med å lage en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. – Denne utredningen var ment å skulle gi et samlet bilde av hvilke påvirkninger området utsettes for, for deretter å danne grunnlaget for den fremtidige forvaltningen. Dessverre har oljebransjen presset gjennom en delutredning som ser på konsekvensene av å tillate petroleumsvirksomhet i området på rekordtid. Dette har ført til at norske myndigheter har åpnet for petroleumsvirksomhet uten å ta hensyn til omfattende kunnskapsmangler om naturressursene i området. F. eks er 95% av havbunnen ikke kartlagt og det mangeler kunnskap om 135 av 150 fiskeslag mht økologi og bestandsdynamikk, sa Hauge.

Tilhørerne ble også tatt med inn i oljebransjens argumenter for å slippe til i Barentshavet. Disse går bl.a. på at de skal benytte teknologi som vil gi hva de kaller nullutslipp. Dessverre er denne teknologien enda ikke funnet opp. Gassfeltet Snøhvit i Barentshavet, som er under utbygging, søker i disse dager norske myndigheter om utslipp av mange tonn kjemikalier. Statistikkene over utslipp av olje og kjemikalier fra offshorevirksomheten viser at utslippene ikke går ned. Hauge poengterte at det ikke er store utblåsinger som er hovedkilden til utslipp, men mange små lekkasjer som til sammen utgjør en trussel for det marine miljø.

Oljebransjen pleier også å hevde at deres tilstedeværelse i Barentshavet vil minske konsekvensene ved et evt. oljeuhell i forbindelse med skipstrafikk fordi deres beredskap allerede er på plass. Bellona er ikke enig i dette og vi ønsker ikke at debatten omkring oljevernberedskap kun skal dreie seg om antall meter oljelenser. Med en supertanker på grunn et eller annet sted langs norskekysten eller i Østersjøen, vil oljevernlenser bare begrense skadeomfanget minimalt. Økt petroleumsvirksomhet i Barentshavet vil også føre til økt skipstransport siden petroleumsproduktene vil måtte transporteres til markedene via skip som følge av den lange avstanden.

Forebyggende vs skadebegrensende tiltak
— Bellona er av den oppfatning at det aller viktigste når det gjelder å hindre utslipp blir å sette i verk tiltak som reduserer risikoen for store ulykker samtidig som de små, men mange ”dagligdagse” utslippene også reduseres. Dette må være hovedfokus mens det samtidig jobbes for å bedre effektiviteten til skadebegrensende utstyr som lenser, skimmere mm, sa Hauge. De tiltakene Bellona har hovedfokus på er:

 

  • CO2-deponering
    Risikoen for utslipp reduseres selvsagt ved at potensielt skadelig virksomhet ikke tillates. Når det gjelder diskusjonen om petroleumsvirksomhet i sårbare områder må man derfor se på hvilke andre muligheter som finnes, de
    riblant hva som kan gjøres for å øke ressursutnyttelsen. Bellona vil derfor heller satse på å få mer ut av de allerede åpnede oljefeltene lenger sør på sokkelen enn å øke risikoen for olje- og kjemikalieutslipp i det sårbare Barentshavet. Vi ser derfor for oss utstrakt bruk av CO2 som trykkstøtte for å øke uttaket samtidig som det vil bidra til at Europa kan nå sine klimaforpliktelser. CO2 kan transporteres gjennom rørledning eller med båt fra store europeiske kilder. Settes myndighetenes, næringens og andre aktørers ressurser inn på å få dette til, vil den totale risikoen for oljeutslipp i Barentshavet gå ned.

     

  • Juridiske incentiver for god oljevernberedskap
    Det er viktig at rettsordenen stimulerer til avvergnings- og begrensningstiltak for å hindre oljeutslipp. Derfor må det gis rettsøkonomisk funderte incentiver på en slik måte at de rasjonelle tiltakene iverksettes og ikke forsømmes av frykt for worst-case rettslige konsekvenser for aktørene. Det bør derfor gjøres en gjennomgang av reglene for bergelønn slik at ikke frykten for å måtte betale bergelønn blir så stor at skip som er i nød ikke tar i mot assistanse fra bergingsfartøy.

    Det er viktig at det internasjonale samfunnet med IMO (International Maritime Organisation), EU og de nasjonale statene her spiller på lag og raskt kommer frem til gode og gjennomførbare løsninger. Det er hovedsakelig internasjonale konvensjoner som regulerer maritim skadeforvoldelse som oljesøl fra skip. Når det gjelder utslipp fra petroleumsutvinning reguleres dette hovedsakelig gjennom nasjonal lovgivning. Bellona ønsker at EU engasjerer seg mer i forhold til petroleumsindustrien og setter klare utslippsreduserende krav til bransjen. Det er viktig at ikke nasjonalstater som har en sterk petroleumsindustri alene bestemmer denne bransjens utslippsvilkår all den tid disse utslippene vil påvirke andre nasjoners naturmiljø.

     

  • Farleder
    Bellona mener der må etableres fastlagte seilingsleder i territorialfarvannet langs alle aktuelle kyststrekninger for sørgående og nordgående skipstrafikk. Dette må gjelde alle typer skip over en viss størrelse og ikke være begrenset til skip med særlig forurensende eller farlig last. Dette vil gi en enklere navigering samtidig som det vil redusere sjansene for kollisjoner med skip i motgående retning.

    Internasjonalt må det jobbes gjennom IMO med å etablere denne typen farleder også utenfor territorialfarvannet (utenfor 12 nautisk mil), såkalt ”routing”

     

  • Avtale med Russland
    Det må arbeides for å få til en internasjonal avtale med Russland om at skip som benyttes til transport av olje i Barentshavet eller i Østersjøen følger EUs krav for oljetankere med hensyn til forbud mot transport av tunge oljeprodukter på enkeltskrog tankskip, godt navigeringssystem og at skipene er sertifisert i henhold til strengeste krav. Alle skip som benyttes bør også pålegges å ha drivanker ombord. Dette vil bremse hastigheten til en oljetanker med motorhavari som driver inn mot kysten.

    Det bør også være mulig å få til en gjensidig varslingsavtale med Russland slik at norske myndigheter og EMSA (European Maritime Safety Agency) til enhver tid er klar over hvilke tankskip som kommer, minimum 48 timer i forkant.

     

  • Trafikksentraler
    Det må bygges ut trafikksentraler for overvåkning av skipstrafikken i alle aktuelle havområder i EU/EØS på tilsvarende måte som for flytrafikk. På denne måten kan skip som er på feil kurs varsles før de eventuelt grunnstøter eller kolliderer med andre skip. Dette må gjøres samtidig som det etableres et system for automatisk identifisering av skip (AIS).

     

  • Slepebåter
    Alle aktuelle havområder innenfor EU/EØS området må ha havgående slepebåter. Disse må ha mannskap, utrustning og erfaring som gjør dem i stand til krevende bergingsoperasjoner. De må være geografisk stasjonert slik at de kan følge oljetankerne langs kysten og raskt assistere ved motorhavari slik at disse ikke driver på land.
  • Nødhavner
    Både EU og Norges arbeidet med å opprette såkalte nødhavner må fortsette. Det er viktig med en åpen, offentlig debatt om hvilke kriterier som ligger til grunn for utvelgelsen og hvilke steder som egner seg som nødhavn.

     

  • Samordning av beredskapsressurser
    Det må arbeides for økt samordning av beredskapsressursene innenfor hele EU/EØS området. Det er viktig at også Russland trekkes inn i dette arbeidet. Det bør også utarbeides krav til medlemsstatene om å være i besittelse av det best tilgjengelige oppsamlingsutstyret.

00e0dcf53c064ca6876b60c564c33acb.jpeg Photo: Foto: Bellona

Særlige problemer i nord
Frederic Hauge understreket at de fysiske forholdene i Barentshavet setter ekstra utfordringer til oljevernberedskapen på grunn av dårlige lysforhold store deler av året. Lave temperaturer har innvirkning på oljens viskositet som igjen vil påvirke opprydningsarbeidet, det vil også føre til lengere nedbrytingstid for oljen i sjøen. Også ising på oljevernutstyr vil skape vesentlige problemer for utstyrets effektivitet. Klimaendringer vil kunne forverre disse spesielle utfordringene ytterligere noe som igjen vil kreve bedre utstyr. — Ofte er det vanskelige avgjørelser som skal tas med hensyn til hvilket utstyr som skal benyttes til hvilken tid? Når er lenser mest effektivt, når er dispergeringsmidler mest effektivt, skal man ofre fiskebestander, fuglebestander osv, spurte Hauge.

Bellona Web kommer tilbake med mer fra høringen i Brussel

Hanne Bakke