Stor europeisk enighet om økt fokus på oljevernberedskap

c4903e6b40091090d2dbe6036d587e34.jpeg Photo: Foto: Bellona

Bellona-høring om oljevernberedskap i Europaparlamentet:

Bellona arrangerte tirsdag en åpen høring i Europaparlamentet sammen med perlamentsmedlem Diana Wallis fra partiet De liberale. Formålet var en økt europeisk forståelse og fokus på hvilke utfordringer man står overfor både i Barentshavet og i Østersjøen som følge av økt oljetransport fra Russland, samt økt press på petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Høringen samlet nær 40 representanter fra Europaparlamentet, Europakommisjonen, relevante myndigheter, rederinæringen, oljeindustrien og EUs sjøsikkerhetsbyrå EMSA.

Barentshavet – Europas matfat
Bellonas Frederic Hauge la vekt på Barentshavets betydning som europas matfat og ga en gjennomgang av områdets sårbarhet under tittelen ”Why care about the Barents sea”. Han pekte på at selv om Barentshavet bare utgjør omlag 7% av de arktiske havområdene, er dette det eneste virkelige biologisk produktive området i nord. I dette området gjennomgår en vesentlig del av Nordøst-Atlanterens levende høstbare marine ressurser deler av eller hele sin livssyklus. Hauge poengterte derfor at det ikke bare kan være et norsk anliggende hvordan norske myndigheter forvalter dette området. De fornybare ressursene som dette området er så rikt på, vil kunne bli negativt påvirket av nær sagt all virksomhet og særlig av den typen som kan føre til oljeutslipp.

De fysiske forholdene i Barentshavet med kalde temperaturer og perioder med lite lys gir ekstra utfordringer man enda ikke har teknologi til å beherske. Dette kan blant annet illustreres ved at arter i kalde strøk er utstyrt med et større spekklag som også gjør dem mer utsatt for akkumulering av miljøgifter.

–> Samarbeid rundt Østersjøen
Riitta Myller, sosialdemokrat og parlamentsmedlem fra Finland ga oss sin versjon av beredskapsutfordringene i Østersjøen. Hun er et sentralt medlem av Europaparlamentets MARE-komité.

Riitta Myller gikk gjennom statusen for oljetransporten i Østersjøen. Hun poengterte at Østersjølandene til nå har hatt flaks som ikke har vært utsatt for en stor skipsulykke, men at den stadig økende transporten før eller senere vil ende i en større eller mindre katastrofe og at det derfor er det viktig å være forberedt.

Myllers perspektiv var hva som ville skjedd dersom Prestige-ulykken hadde skjedd inne i Østersjøen og hvordan Østersjølandene ville ha taklet en slik katastrofe. Hun la derfor særlig vekt på samarbeid landene i mellom. Et positivt resultat av dette er et overvåkningssystem, godkjent av IMO (International Maritime Organisation), som vil bli satt i drift i løpet av året.

Flere EU-land har sammen bidratt med støtte til Estland Latvia og Litauen for å høyne beredskapsnivået. Behovet for utstyr i Østersjøen er i likhet med Barentshavet preget av de klimatiske forholdene som lave temperaturer og ising. Myller var særlig opptatt av den økende utskipingen av olje fra Russland. Som Bellona gjorde i sitt innlegg, la hun derfor vekt på betydningen av å få til en beredskapsavtale med Russland. Myller mente fokus i første rekke må dreie seg om å forebygge ulykker fordi kostnadene ved opprydning er ekstremt store.

Økt oljetransport
Beredskapsdirektør Tor Christian Sletner fra Kystverket gikk gjennom ulike scenarier for den russiske oljetransporten. Han poengterte at det råder usikkerhet omkring en eventuell bygging av en ny oljerørledning til Murmansk planlagt ferdig i 2007, og at dersom denne ledningen bygges vil det medføre en ytterligere økning enn hva som ellers kan forventes. Uten rørledning vil det i 2004 gå en 30 000 tonner fullastet med olje forbi Norskekysten hver dag mens det i 2015 vil gå en 100 000 tonner hver dag.

En ny rørledning vil øke dette tallet til tre 100 000 tonnere hver dag i 2015. Han understreket at det alltid vil være store utfordringer ved oljeutslipp og at ingen utslipp er like. Han la også vekt på at skadeomfanget ikke nødvendigvis bare avhenger størrelsen på utslippet men også av de meterologiske forholdene, oljetype, bølgeforhold mm.

Bellona deler Kystverkets oppfatning med hensyn til at det ikke nødvendigvis bare er de store katastrofepregede utslippene som truer det marine miljøet, men at mange mindre lekkasjer tilsammen utgjør en vel så stor trussel. Bellona var svært fornøyd da Sletner konkluderte med Kystverkets visjon : ”Norge skal bli best i verden på oljevernberedskap

Seilingsleder
Svein Ringbakken fra INTERTANKO, som representerer 70 % av verdens tankflåte ga forsamlingen en gjennomgang av hvordan rederinæringen møter utfordringen med å forebygge ulykker.

INTERTANKOs initiativ overfor EU går ut på å få i stand et felles fokus på svakheter i kontrollen hos de forskjellige flaggstatene. De arbeider med å etablere felles standarder for rederinæringen deriblant vedlikeholdsstandarder som fysiske målinger av skipenes tilstand og gode rapporteringsrutiner. De ser for seg pilotprosjekter initiert av EU som har som formål å øke sikkerheten i havner og terminaler samt en evaluering av eksisterende og nye tankeres risiko for forurensningsskade.

Ringbakken mente at et godt virkemiddel vil være å etablere seilingsleder. Dette kan gjøres også utenfor statenes territorialfarvann (12 nautiske mil) gjennom IMO, såkalt routing.

Bergingslønn
Videre tok han opp problemstillingen omkring bergingslønn. Uhell vil kunne ungås dersom assistanse til berging er en tjeneste som stilles til gratis disposisjon av myndighetene. Et slikt tiltak vil hindre at kapteinen stilles overfor dilemmaet om å tilkalle hjelp som påfører rederiet store kostnader eller prøve å få løst problemene selv og med det spare store summer. Dette er helt i tråd med Bellonas forslag til juridiske incentiver som sørger for at aktørenes adferd ikke styres av økonomi, men av å hindre ulykker.

Rederiforbundets representant Ole Christian Bærvahr supplerte INTERTANKOs innlegg ved å etterspørre et internasjonalt overvåkningssystem for skipstrafikken kombinert med et såkalt AIS (automatisk identifisering av skip) system. Et slikt system vil inneholde informasjon om fartøyers posisjon, destinasjon, flaggstat, type last mm. Dette er initiativ som Bellona lenge har etterspurt fordi fordelene med dette vil være at skip som har feil kurs varsles før de eventuelt kolliderer eller grunnstøter og at annen informasjon vil kunne gjøre et evt. redningsarbeidet lettere. Rederiforbundet ga også et spark til oljeprodusentene som han mente må ha ansvaret for beredskapsutstyret.

Sameksistens mellom fisk og olje?
Odd Raustein fra OLF (oljeindustriens landsforening) fulgte opp med å ta på ansvaret for beredskapen i forbindelse med selve utvinningen av petroleumsprodukter. Han presenterte et scenarie hvor 25% av verdens uoppdagete petroleumsreserver antas å befinne seg i arktiske områder noe som vil føre til at petroleumsnæringen flyttes nordover. I sin videre presentasjon vektla han sameksistens med fiskerinæringen som oljenæringens viktigste utfordring. Han understreker at forutsetningen for sameksistens er null utslipp. Ved dette stiller Bellona store spørsmålstegn da vi er av den bestemte oppfatning at denne teknologien ikke er tilgjengelig. Dette illustreres blant annet ved at gassfeltet Snøhvit nylig har søkt norske myndigheter om tillatelse til å slippe ut flere tonn kjemikalier. Rausteins påståtte teknologiutvikling har dessverre heller ikke synliggjort seg på utslippstatistikkene til den norske petroleumsbransjen de seneste år. Denne viser faktisk en økning i antall lekkasjer.

Rausteins konklusjon var at oljebransjens tilstedeværelse i Barentshavet vil minske konsekvensene ved en evt. oljeulykke fordi det fører til økt antall skip og helikopter som kan bistå i redningsarbeidet. Dette er en konklusjon Bellona ikke stiller seg bak da vi mener at risikoen reduseres best ved at skadelig virksomhet ikke tillates. Når det gjelder diskusjonen om petroleumsvirksomhet i sårbare områder det er viktig å se på hvilke andre muligheter som fines for å øke ressursutnyttelsen. Bellona vil derfor heller satse på å få mer ut av de allerede åpnere oljefeltene lenger sør på sokkelen enn å øke risikoen for olje- og kjemikalieutslipp i det sårbare Barentshavet. Det må heller ikke glemmes at økt utvinning samtidig vil fore til økt frakt av oljeprodukter. Sistnevnte ble imidlertid ikke nevnt av Raustein.

–> Roller og ansvar
Willem de Ruiter, direktør i sjøsikkerhetsorganet EMSA (European Maritime Safety Agency) satte, i likhet med mange andre av innlederne, fokus på både Barentshavet og Østersjøen sine utfordringer knyttet til kaldt klima. Lave temperaturer har innvirking på oljens nedbrytningshastighet og kan føre til ising på utstyr som vil skape vesentlige problemer for utstyrets effektivitet. Når det gjelder dispergeringsmidler jobber EMSA for tiden med en rapport som ser på fordeler og ulemper ved bruk av denne type kjemikalier.

De Reuiter viste, som parlamentsmedlem Riitta Myller, til et arbeid om overvåkning av skipstrafikken, såkalt safe-sea-net, i Østersjøen som EMSA er ansvarlig for. Landene rundt Østersjøen har fått til et godt samarbeid, men dersom det inntreffer et stort utslipp vil det allikevel by på problemer på grunn av mangel på utstyr. De Reuiter håpte på at EMSA ville få sine egene operasjonelle virkemidler for å sikre at medlemslandene når et tilfredsstillende beredskapsnivå og for å få fortgang i prosessen for å skaffe til veie dette utstyret. EMSA-direktøren håper videre på et godt samarbeid med IMO.

Et viktig element i EMSA-direktøren sin presentasjon var utfordringene knyttet til opprettelsen av nødhavner. Her står man ovenfor en rekke utfordringer spesielt i forbindelse med lokalisering noe som krever grundig kartlegging og enighet rundt utvelgelsesprinsipper. IMO har her noen veiledende prinsipper, men det er opp til landene selv å følge opp. Noen land som Storbritannia gjør for tiden et godt, seriøst arbeid på dette feltet, men kvaliteten er varierende.

deef8790fba5d1c66f8070ccff819b12.gif Photo: Foto: Bellona

Parlamentsmedlem Matti Wouri fra Finland og representant for De Grønne, understreket i denne sammenheng at medlemslandene har et eget ansvar for å være proaktive og ikke forvente at EU skal gjennomføre alle endringer som union.

Stor enighet
Bellona mener det er viktig med en felles europeisk innsats både når det gjelder å minimere sannsynligheten for ulykker og å øke effektiviteten av beredskapen, både administrativt og teknisk. Dette gjelder både for petroleumsvirksomhet og fra skip. Alt i alt så var det stor enighet om utfordringene Norge og EU står ovenfor når det gjelder oljevernberedskap og også i stor grad enighet om virkemidler. Bellona er svært fornøyd med den muligheten dette gir som utgangspunkt for videre samarbeid og vil karakterisere arrangementet som svært vellykket.

Diana Wallis, Bellonas medarrangør, konkluderte med å oppfordre til videre samarbeid om de sentrale utfordringene som hadde vært oppe til diskusjon slik at de får den oppmerksomheten de fortjener og at det resulterer i konkret handling.

Camilla Haugsten