Både politikere og industriledere innen EU har de siste årene uttrykt frykt for at flere bedrifter vil flytte sin produksjon ut av Europa, hovedsaklig for å dra nytte av billigere arbeidskraft og lavere sosiale kostnader i land som Kina og India. Skylden legges på et lite fleksibelt arbeidsmarked kombinert med høye sosiale kostnader og økende regulering av industrien innen EU.

Lisboa- strategi
Europarådet ba i 2002 Kommisjonen om å vurdere situasjonen og finne løsninger for å motvirke av-industrialiseringen og blåse nytt liv i Lisboa-agendaen . Resultatet av dette kom 20. april i år i form av Europakommisjonens meddelelse ”til fremme av strukturelle forandringer: en industripolitikk for et forstørret Europa”. Den gjennomgår konkurransedyktigheten til europeisk industri, samt risiko for, og eventuell grad av, av-industrialisering.

Nye målsettinger
Kommisjonens undersøkelser fant imidlertid ikke grunnlag for påstander om en generell av-industrialisering. Det konkluderes likevel med at strukturelle forandringer må til, spesielt via politiske grep som letter utvikling og bruk av kunnskap. Sett i lys av dette er Europas dårlige innsats bekymringsfull, særlig når det gjelder produktivitet, forskning og nyskaping. At den industrielle utflyttingen ikke lenger synes å være begrenset til de tradisjonelle sektorer bekrefter dette. Det er nå laget et utkast til nye målsettinger for å støtte opp om strukturforandringene innen EU.

Outsourcing
Det er imidlertid uenighet blant ekspertene om hva slags virkning en av-industrialisering vil ha på sysselsetting og konkurransedyktighet. Mens mange beklager det faktum at denne trenden fjerner jobber og ødelegger verdiskapning i Europa, ser andre av-industrialiseringen som et nødvendig onde for å opprettholde konkurransedyktigheten. Argumentene deres er at outsourcing vil gjøre selskapene i stand til å holde kostnadene nede og på den måten øke veksten, noe som til syvende og sist vil gagne og stabilisere driften i Europa. Det finnes også økonomer som reddere for andre aspekter av utflytting, inkludert flytting av FoU-aktiviteter til USA, spesielt på områdene høyteknologi, medisin og bioteknologi.

Balanse
Først og fremst må det legges til rette for gunstige rammevilkår for industrien. Belastningene på industrien må reduseres til det absolutte minimum, og det er viktig å finne en balanse mellom konkurransedyktighet og regulering, mener Kommisjonen Det er også nødvendig at man bestreber seg på å vurdere de totale virkningene på for eksempel enkelte sektorer.

Bedre synergier
Europakommisjonen har pekt på en rekke tiltak innen fem forskjellige områder som vil kunne både bedre synergiene, og kapasiteten i europeisk industri.. Det gjelder bl.a. områder som utnyttelse av kunnskap og felles distrikt- og sysselsettingspolitikk. Dessuten er det ønskelig med en ytterligere fremgang i den globale industripolitikken, spesielt når det gjelder adgang til markeder i den tredje verden.

Europakommisjonen regner med at den forestående EU-utvidelsen vil by på unike muligheter for europeisk industri, bl. a. de aktuelle konkurransefordelene de nye medlemslandene har. Dette kan kanskje bidra til at selskapene beholder produksjonen innen Europa i stedet for å flytte den til Asia.

Bekymret
Europas konkurransedyktighet avhenger i stor grad av industrien. Både Tyskland, England og Frankrike har gitt uttrykk for at de er svært bekymret over selskaper som foretrekker å legge produksjonen til land utenfor Europa fordi det blir billigere. Den tyske kansleren Gerhard Schröder gikk til og med så langt som å kalle et selskap ”upatriotisk” fordi det planla å avslutte, eller ihvertfall redusere, produksjonen i Tyskland.

Les mer på Bellona Webs EU- seksjon