Bellona etablerer senter i Lofoten
I dag lanserer Miljøstiftelsen Bellona etableringen av Senter for Marin Restaurering i Kabelvåg, Lofoten. Samtidig signeres samarbeidsavtaler tilknyt...
Nyheter
Publiseringsdato: 7. juni, 2004
Skrevet av: Eivind Hoff
Nyheter
Tirsdag 1. juni kom forslaget over sitt første formelle hinder, da nasjonalforsamlingen vedtok det med 328 stemmer mot 10 men med 194 som avstod…
Retten til miljø sikres
Grunnlovsskriving er en yndet aktivitet i Frankrike landet er nå på sin sekstende grunnlov siden den franske revolusjon. Fortalen til den nåværende grunnloven fra 1958 har likevel aldri blitt endret. Men natt til torsdag 3. juni vedtok den franske nasjonalforsamlingen charteret og dets innlemmelse i grunnloven. Med det har charteret kommet over den første større prøvelsen siden Chirac i forkant av presidentvalget i 2002 lovet at han ville sette retten til miljø på samme linje som menneskerettighetene, over alminnelige lover, ved å inkludere den i grunnloven.
Lite begeistring
Charteret består av ti artikler. Noen av de viktigere artiklene slår fast at forurenser skal (være med på å) betale, og at myndighetene skal følge føre-vàr-prinsippet for å unngå alvorlige miljøødeleggelser.
Initiativet illustrerer Chiracs vilje og evne til å regjere fra sentrum ettersom verken hans regjerende høyreparti eller opposisjonspartiene lot seg begeistre. Venstresiden kritiserer forslaget for å være en manøver for å lede oppmerksomheten bort fra regjeringens praktiske politikk, og avstod fra å stemme. De grønne medlemmene av nasjonalforsamlingen valgte simpelthen å boikottet hele debatten. Motsatt er mange på høyresiden som er bekymret for at charteret vil svekke Frankrikes konkurranseevne. EU-tilhengere på, sin side, er skeptiske til å gå til et slikt skritt nå, samtidig med forhandlingene om EUs grunnlovstraktat, der man også forsøker å definere føre-vàr-prinsippet. Men en sak er å kritisere, verre er det å regelrett stemme i mot et slikt forslag.
Charteret igjennom
Derfor gikk charteret igjennom debatten i nasjonalforsamlingen uten større endringer. Chiracs parti UMP har rent flertall, og de fleste av dets medlemmer stemte for forslaget. Rent bortsett fra å være en genistrek for en president som forsøker å samle nasjonen, argumenterer tilhengerne bl.a. med at menneskerettighetserklæringen i dag fastslår at man skal betale skatt etter evne, hvilket strider med prinsippet bak grønne skatter. Derfor behøves en konstitusjonalisering av rettigheter og plikter som miljøvern krever.
Men en slik konstitusjonalisering er langdryg: Nå sendes charteret over til senatet, som også må godkjenne det. Så har Chirac valget mellom å legge frem forslaget for ratifisering i en folkeavstemning eller i Kongressen (som utgjøres av nasjonalforsamlingen og senatet), der forslaget må vedtas med 60% flertall. Der kan en eventuell ny avstemningsboikott fra venstre-siden bli fatal for Chiracs charter.
I dag lanserer Miljøstiftelsen Bellona etableringen av Senter for Marin Restaurering i Kabelvåg, Lofoten. Samtidig signeres samarbeidsavtaler tilknyt...
– Hvorfor ikke servere kyllingavskjær til laksen? Det gjøres for eksempel i Chile, som også er store på fiskeoppdrett. Vi trenger nye råvarer til nor...
I anledning Bellonas 30-årsjubileum i Brussel, arrangerer vi vår første Bellona Climate Action Conference. Konferansen starter med key note av Kurt V...
– Det produseres 540 000 tonn plastavfall årlig i Norge, noe som tilsvarer 100 kilo plastavfall per person. 46 prosent av identifiserbart søppel lang...