Rammedirektivet for vann (2000/60EF) trådte i kraft 22. desember 2000 og skal sikre en helhetlig vannforvaltning i det enkelte land. Direktivet skulle i henhold til EØS-avtalen vært innført i det norske lovverket innen utgangen av 2003, men dette er ennå ikke fullført. Det forventes at direktivet blir innlemmet i EØS-avtalen om kort tid.

Hovedformålet med direktivet er å beskytte, og om nødvendig forbedre kvaliteten av ferskvann, kystvann og grunnvann. Direktivet legger rammene for forvaltning av alt ferskvann, og har som målsetting at alt ferskvann skal ha tilnærmet naturlig tilstand innen 2015. Dette betyr at vannets økologiske tilstand skal være slik den ville vært dersom det ikke var påvirket av menneskelig aktivitet som for eksempel naturinngrep eller forurensning.

– Vanndirektivet er et spesielt regelverk, sier Bellonas rådgiver i Brüssel, Paal Frisvold. – Det innebærer et helt nytt regime om slike ressurser, nemlig at alt vann skal være i sin opprinnelige form- eller tilnærmet slik. I EØS-sammeheng har Island nektet å implementere direktivet fordi det dreier seg om forvaltning av naturressurser, og det er det ingen presidens for i systemet. Tvert i mot har det vært vanlig å holde naturressursene utenfor.

– Dette direktivet er også problematisk for Norge, sier Frisvold. Næringer som havbruk, landbruk og vannkraft er eksempler på områder hvor forurensning samt fysiske inngrep skal reguleres innenfor direktivet, noe som vil kreve bred politisk debatt. – Det er viktig å påse at Norge implementerer på riktig måte, og at den kommer inn i EØS-avtalen, slik at norske myndigheter kan pustes i nakken av ESA (EFTA Surveillance Agency). Uten ESA er det alt for lett for norske myndigheter å sluntre unna, sier Paal Frisvold. – Det så man da drikkevannsdirektivet skulle innføres – først etter at ESA hadde vært ute med pisken, fikk 80 000 husstander bedre drikkevannskvalitet.

– I rammedirektivet for vann ligger det også et krav om opprettelse av kontaktgrupper, hvor det står svart på hvitt at representanter for miljøorganisasjoner skal inngå, sier Frisvold. – Det er dessverre slik at som EØS-land kan Norge tøye strikken mye lenger enn om vi hadde vært medlem av EU. Men Norge er en sinke som er i utakt med EU når det gjelder både energi- og miljølovgivning, sier Paal Frisvold.