Tjue millioner tonn CO₂-ekvivalenter er mengden utslipp som vil bli kuttet hvert år fram til 2012 som følge av EUs oppgjør med de fluorholdige gassene. Vedtaket Rådet gjorde 14. oktober hjelper EU på veien til å møte utslippsmålene for Kyotoavtalen.

– De fluorholdige gassene representerer et enormt potensiale for global oppvarming, i enkelte tilfeller nærmere 24.000 ganger mer enn hva karbondioksid gjør, og det er derfor et meget viktig vedtak, sa EUs miljøkommissær Margot Wallström.

Airconditioning
Størst oppmerksomhet under ministermøtet var vedtaket om forbud av bruk av gassen HFC (hydrofloridkarbon) i airconditioning av biler. Fra 2011 skal ingen nye bilmodeller bruke denne gassen, og fra 2017 skal ingen nye biler i det hele tatt benytte denne spesielt miljøskadelige gassen.

Mens Norges miljøvernminister satt hjemme på berget og ventet på pressemeldingen fra ministermøtet for å få greie på hvilke nye lover Norge skal implementere, kjempet Danmarks og Østerrikes miljøvernministere for Europas miljøfremtid. Disse to landene stemte i mot forslaget fordi de mente det ikke var strengt nok. Spesielt uttrykte miljøbevegelsen skuffelse over at ikke Rådet lyttet mer til Danmark og Østerrike.

En annen som også var kritisk til det nye vedtaket var lederen for organisasjonen av fluorgass-produsenter, Nick Campbell. Han var, ikke overraskende, negativ til reguleringen og mente at det finnes for få og for dårlige alternativer til fluorgassene.

Organisasjonen for Europeiske bilprodusenter (ACEA) uttalte at tiltaket var ”utfordrende” men ”gjennomførbart” for deres industri. Organisasjonen for Japanske bilprodusenter (JAMA), derimot, sa at deres industri ikke ville ha noen problemer med innordne seg disse utslippsreglene.

Kommisjonen og Parlamentet ønsker begge en raskere utfasing av bruk av fluorholdige gasser i airconditioning av biler. Bakgrunnen for dette er at hvert år som man utsetter tiltaket vil utslippene fra bilindustrien øke med 25 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Vedtaket fattet i Rådet skal tilbake til Kommisjonen og Parlamentet for annengangs behandling og endelig vedtak er ventet sent neste år.

Global oppvarming 
Rådet diskuterte også de langsiktige utfordringer man står ovenfor når det gjelder global oppvarming etter 2012 når målene for utslippsreduksjonene i Kyoto-avtalen skal være nådd. Selv om det enda ikke eksisterer en formell EU-policy for hva man gjør etter 2012, er Rådet enige om et grunnprinsipp der temperaturer ikke skal overstige før- industrielle nivåer med mer enn to grader celsius. EUs formelle strategi vil først bli bestemt neste vår.

Gruveselskaper må ta ansvar 
Ved siden av global oppvarming sto gruvedrift høyt oppe på agendaen til EUs miljøministere. Nærmere 30 prosent av alt avfall i EU området kommer fra gruvedrift. Avfallet skaper enorme miljøproblemer blant annet når det forurenser elver og grunnvann. Rådet ble enige om et vedtak som påkrever gruveselskapene å garantere for sikkerheten til avfallsfasilitetene.