Norge stilte mannsterke opp til møtet i Warszawa 14. oktober. Med statssekretær Kim Traavik i spissen gjorde 150 deltakere fra det offentlige og private sitt beste for å overbevise sine polske kolleger om at norske bedrifter har den kompetansen som skal til for å utvikle Polen til å bli en moderne økonomi innen 2010.

Bellona ser på dette som et veldig nyttig og godt initiativ.

– Hvordan norske bedrifter kan bli med på karusellen er et spørsmål om kompetanse, sier Bellonas medarbeider og en av Norges fremste EØS- spesialister, Paal Frisvold. – Dette er en unik mulighet for land i Øst-Europa, som nå ligger miljømessig i ruiner etter tiår med planøkonomi, til å komme på banen også på miljøfronten. Det er viktig å få samlet og kanalisert penger til miljø, forutsatt at det er gode prosjekter, ettersom dette prosjektet i realiteten kan bli sett på som et forprosjekt for den enorme storrengjøringen som trengs i denne regionen, sier Frisvold. – Bellona ønsker derfor dette initiativet hjertelig velkommen, legger han til.

Ingen sovepute
Norske bedrifter og organisasjoner som ønsker å være med på prosjektene kan vente seg hard konkurranse om finansieringsstøtten.

– Selv om milliardene er norske er det polske myndigheter som fullt og helt bestemmer over dem, sier Paal Frisvold. – Norske bedrifter må først knytte kontakter med lokale bedrifter og forvaltning. For det er gjennom de lokale myndigheter, ikke norske, at pengene vil bli kanalisert. De som ser for seg at de bare kan sprade inn på et urørt polsk marked og forsyne seg av kontrakter bare fordi de er norske, kan vente seg en skikkelig kalddusj, legger han til.

Møteplass Warszawa
At møtet ble lagt til Polen er ingen tilfeldighet. For selv om alle de ti nye EU-landene samt Portugal, Spania og Hellas snart vil se norske kroner gi deres økonomi ett etterlengtet dytt, vil nær halvparten av pengene gå til Polen.

Blant de nye EU-landene står Polen i en særstilling for Norge. Dette gjelder både Polens betydning som alliert, landets tyngde innenfor EU/EØS, landets geografiske nærhet til Norge og omfanget av polsk-norsk samarbeid i mange sektorer, opplyser norsk UD på sine hjemmesider.

To finansieringsordninger
Ved utvidelsen av EU og EØS første mai i år, ble det opprettet to finansieringsordninger som skal støtte opp om økonomisk vekst og utjevning av velferdsforskjeller i EØS-området. De skal også gjøre de nye medlemslandene bedre i stand til å delta fullt ut i det utvidete indre marked.

– Det er spesielt innen miljø, utvikling av demokrati og rettsvesen, samt helse og omsorg at det skal satses, sier Frisvold.

Norske bedrifter på banen
Selv om det ikke er noen selvfølge at norske bedrifter vil bli engasjert til å være med i prosjektene, er det heller ikke sagt at de er fraskrevet i kampen om kontraktene. Snarere tvert imot.

– Den gode nyheten for norske interesser er at dersom man kommer inn i varmen er det ikke bare norske midler som står til disposisjon men man kan også få adgang til EUs midler, sier Frisvold. – Da er det snakk om enorme summer, legger han til.

Prosjekter viktigere enn penger
Frisvold har flere råd å gi norske bedrifter som ønsker å etablere seg på de nye europeiske markedene.

– Det er viktig at man ikke går etter penger, men etter prosjekter, sier han.

Videre er det viktig at norske bedrifter passer på å komme i kontakt med de riktige menneskene og følge søknadsprosessene. De må selv gi råd til sine forretningspartnere om hvordan de kan gå frem for å tilgang på finansieringsstøtten.

– Da kan norske bedrifter også delta i EU og EFTA-finansierte prosjekter, sier Frisvold. – Det er rett og slett spørsmål om kompetanse, legger han til.

Jungelen av prosjekter er stor og det er viktig med gode rekognoseringsevner for å finne fram.

– Det er viktig at norske bedrifter forstår hvilke feldt de må konsentrere seg om og være tidlig ute med ideer for å skaffe seg de gode kontaktene. På miljøsiden er det viktig å foreslå konstruktive miljøtiltak som får gehør helt fra starten av, sier Frisvold.

Bellona-hjelp til søknadsprosessen
Søknadsprosessen for å få støtte til ulike prosjekt kan virke kronglete. Det er lokale bedrifter og myndigheter i mottakerlandene som sender søknader om støtte til sitt prosjekt. Minimumsbeløpet for støtte er 250.000,- Euro. Maksimalt vil 85 prosent av prosjektet bli finansiert gjennom EØS-ordningen. Deretter vil nasjonale ”Focal Points”, som i praksis vil si finansdepartementene, avgjøre om søknaden skal bli sendt videre til EFTA-sekretariatet. Her vil søknadene bli ytterligere vurdert og ulike instanser vil bli benyttet. Blant annet vil Europakommisjonen screene søknadene. Til slutt blir søknaden sendt til Norges utenriksdepartement eller til EFTAs kontrollkontor, avhengig av hvilke to finansieringsmetoder som blir brukt, for endelig godkjenning.

– Søknadsprosessen er lang og det er viktig å ikke gjøre formelle feil slik at et godt prosjekt blir skrinlagt på grunn av unøyaktig framgangsmåte. Dette har vi i Bellona god innsikt i, både når det gjelder søknadsprosessene og hvilke prosjekter som egner seg for støtte. Ta gjerne kontakt med oss for nærmere informasjon, sier Frisvold.