Nyheter

Reduserte påvirkningsmuligheter ovenfor EU

Publiseringsdato: 6. oktober, 2004

Skrevet av: Kjetil Stake

Hele 80-90 prosent av norsk miljølovgivning kommer fra EU. I år som i fjor savner Bellona støtte til norske miljøorganisasjoners mulighet til aktivt å være med i utformingen av disse lovene.

Statsbudsjettet 2005:

Det nytter å heve sin røst i Brussel. Her blir man hørt om man har konstruktive løsninger til komplekse problemer. Det har Bellona bevist blant annet ved å jobbe hardt for å få Russland til å ratifisere Kyotoavtalen.

– Mange fortjener ros for at Russland nå kommer til å signere Kyotoavtalen. Frederic Hauge er en av de som virkelig har jobbet for å få denne avtalen på plass og for å få den ratifisert, sa miljøvernminister Knut Arild Hareide til Dagsnytt 18, 30.september.

Når miljøvernministeren i så klare ordlag tilegner Bellonas arbeid en slik viktig rolle i denne historiske saken, er det underlig at miljøverndepartementet ikke ønsker å støtte opp om denne typen arbeid finansielt. Behovet for sterke norske miljøaktører i Brussel er stort.

Spikeren i kista fra årets forslag til statsbudsjett kommer når selv Utenriksdepartementets post om ”informasjon om europeisk samarbeid”- som gjelder støtte til ulike organisasjoners informasjonsarbeid om EU og deres muligheter til nettverksbygging i Europa – kuttes fra snaue ni til fem millioner kroner. Selv om Bellona synes at denne posten er noe underlig ettersom den overfører statens ansvar om opplysningsarbeid over på det sivile samfunn, beviser dette kuttet statens kraftige nedprioritering av norske pressgrupper i Brussel.

Det er ellers lite nytt i årets statsbudsjett når det gjelder norske miljøaktørers muligheter til å drive påvirkningsarbeid i Brussel. Oppgaven var lavt prioritert i 2004 og ser ut til å bli enda lavere i 2005. Det er trist for miljøet.