Nyheter

Livet etter Kyoto

Publiseringsdato: 30. november, 2004

Skrevet av: Kjetil Stake

Etter Russlands etterlengtede godkjenning trer Kyotoavtalen i kraft 16. februar neste år. Avtalen gjelder for tidsrommet 2008-2012, men hva skjer så?

Alle vet at Kyotoavtalen ikke er nok til å stoppe global oppvarming. Forrige uke arrangerte Europakommisjonen derfor en arbeidsdag hvor alle stakeholdere møttes for å utveksle ideer og belyse det viktige spørsmålet: Hva skal bli klimapolitikken for en post-Kyoto verden?

– EU må gå foran og vise vei. Vi har et ansvar for å vise resten av verden at det går an å bekjempe global oppvarming, sa Catherine Day, generaldirektør i DG miljø (EUs miljødepartement).

EU ikke nok
EU har som overordnet mål at den gjennomsnittlige globale temperaturen på lang sikt ikke skal overstige det førindustrielle nivået med mer enn to grader Celsius. Denne policyen blir omtalt som ”2C”, men som Day poengterer, EU kan ikke oppnå ”2C” alene. Man er helt avhengige av en internasjonal dugnad for å finne de systemene som kan håndtere utfordringene mest mulig effektivt.

Idémyldring
Det var nettopp nytenkning og idémyldring Kommisjonen ville promotere gjennom å sette opp ulike arbeidsgrupper på seminaret. Kommisjonen hadde på forhånd bedt om innspill fra stakeholders, og i den anledning la Bellona i oktober fram en rapport for Kommisjonen hvor hydrogensamfunnet ble presentert. I denne utredningen viser Bellona hvordan man bør gå fram for møte utfordringene man står ovenfor i overgangen til en økonomi som blir drevet av ren energi. Rapporten ble introdusert i arbeidsgruppen for innovasjon.

– Problemet med slike store tilstelninger er at folk blir redd for å si noe altfor oppsiktsvekkende. De er redd for å bli sitert på noe som ikke er klarert med bedriften eller organisasjonen, men jeg tror likevel vi alle får verdifull input, sa Camilla Haugsten, fagmedarbeider i Bellona. Tilstede var over 400 personer fra 23 forskjellige land som representerte alt fra stakeholders fra industri og næringsliv til NGOer, offentlig forvaltning og akademia.

Enighet
Selv om ikke alle var enige om virkemidlene, var det enighet om at klimaproblematikken må få en meget sentral rolle i EUs politikk. Selv om flere hevdet at det er mye usikkerhet knyttet til effekten ulike EU policyer vil få for miljøet, var det overveldende konsensus om at EU må handle nå for ikke å komme i bakleksa både når det gjelder miljø og konkurransefortrinn ovenfor andre nasjoner.

Allerede bestemt
Selv om denne arbeidsdagen nok bidro til å utvide Kommisjonens horisont angående klimaproblematikken, er det mange som mener at Kommisjonen allerede har bestemt seg for hvilke tiltak de ønsker å satse på for å nå ”2C”-målet. Investeringer i fornybar energi og energieffektivisering ser ut til å bli de viktigste satsningsområdene sammen med et videreutviklet system for kvotehandel kan bli basert på konkrete utslippsmål. Disse satsningsområdene var sentrale temaer i arbeidsgruppene, og spesielt ble det lagt vekt på betydningen av investeringer.

– Vi må finne kostnadseffektive løsninger. Kostnaden ved å være passive kommer til å bli enorm og vi må derfor handle nå, sa Day.

Verken miljøet eller samfunnet har tid til å vente på at ressursene som trengs for å motvirke klimaforandringene blir satt inn. Herom er det enighet blant europeiske stakeholders.