Det var etter sterkt press fra Europaparlamentet Barroso måtte stokke om kommissærkabalen for å få støtte til sin nye Kommisjon.

Her følger et lite inn i ett av EU-historiens største politiske spill og hvilke konsekvenser dette får for Europas miljøpolitikk.

Bakgrunn 
Hovedårsaken til at Barroso for tre uker siden ba Parlamentet om å ”stoppe klokken” og gi mer tid til å komme med et forslag til ny kommisjon, var kontroversielle uttalelser fra den påtroppende justiskommissæren, Rocco Buttiglione. Dramaet rundt den svært konservative Buttiglione startet da han på den obligatoriske høringen i Parlamentet hvor nye kommissærer blir grillet i deres kunnskap og holdninger rundt deres arbeidsfelt, uttrykte at han mener homofili er en synd og kvinner helst burde holde seg hjemme med barna. Hans uttalelser skapte furore blant liberale parlamentsmedlemmer, og Barroso valgte for tre uker siden å be om utsettelse av avstemningen der Europaparlamentet skulle godta eller forkaste forslaget til ny kommisjon.

Buttiglione ble byttet ut med Franco Frattini, som er en av Silvio Berlusconis mest anerkjente medarbeidere i den italienske regjeringen. Han er mer liberal enn Buttiglione, og i tillegg klarte han seg godt i høringen i Parlamentet. Frattini blir dermed EUs neste justiskommissær.

Korrupsjon 
Videre er latviske Ingrida Udre sparket ut av kommisjonen etter at hennes parti ble anklaget for korrupsjon. Udre var revisor for en av Latvias mektigste menn samtidig som han gav meget generøse gaver til hennes politiske parti. Dette fant ikke Barroso akseptabelt og gav Udre sparken.

–> Hennes landsmann, Andris Piebalgs, fyller det tomme kommisjonssetet. Piebalgs, tar imidlertid ikke over Udres tiltenkte post som skatte- og tollkommissær. Isteden tar han over posten som energikommissær etter at Barossos førstevalg, Lászlo Kovács fra Ungarn, ble stemplet som inkompetent etter sin høringsrunde i Parlamentet. Dette er første gang i historien at en foreslått kommissær er funnet faglig sett så svak at han blir byttet over til en annen post. Partigruppen de Grønne i Parlamentet mente det var en fornærmelse mot Parlamentet at Barroso i det hele tatt turde å tilby Kovács stilling som energikommissær.

Kovács slipper likevel unna med kun et par stygge riper i lakken, og tar over som skatte- og tollkommissær.

Avskjed med Wallström 
Det er trist for miljøforkjempere å se Margot Wallström forlate posten som miljøkommissær. Hennes lidenskapelige engasjement for miljøet har bidratt til at miljø står høyt på dagsorden uansett hvilke saker som blir drøftet i EU. Selv om hun ikke lenger er miljøkommissær forlater hun imidlertid ikke kommisjonen, men fortsetter som Barrosos høyre hånd.

Gresk miljø
Greske Stravos Dimas s tar over som miljøkommissær. Med sin fortid som industriminister i Hellas er det mange som er skeptiske til hans miljøengasjement.. Selv hevder han å være en miljøforkjemper, men refererer konsekvent til ”den andre siden” når han snakker om miljøbevegelsen.

Dimas ser på klimautfordringene som sitt viktigste arbeidsområde. Det er liten tvil om at EUs håndtering av post-Kyoto-virkeligheten blir en av de store miljøutfordringene de neste 5 årene. Alle vet at verdens klimaproblematikk ikke vil være løst når Kyoto-avtalen utgår i 2012. Kyoto-avtalen er kun en start, og strategien som nå må utarbeides for hvordan Europa skal takle de store utfordringene vil danne Dimas ettermæle.

Ellers er Dimas opptatt av at konkurransedyktighet og miljøfokus ikke er i konflikt med hverandre. Han er positiv til en storsatsing på miljøteknologi, fordi det innebærer en muligheten for økt konkurransefortrinn for Europa.

Det er vanskelig å si om Dimas vil bli en god kommissær for miljøet. Så langt har han ikke imponert i sin opptreden, men det er uansett ikke hans nåværende kunnskap i feltet som er avgjørende for miljøet i fremtiden. Avgjørende blir derimot hans evne til å lytte til gode råd og fortsette der Wallström slapp – ved å alltid tvinge miljøet fremst på dagsordenen i Brussel. Da må han forstå at han er på ”miljøets side” når han møter sine kolleger på kommisjonsmøtene.

Ny energireform
Ved siden av miljø- er energikommissæren den posten som har størst betydning for miljøutviklingen i Europa. Det er Loyola de Palacio som har styrt DG energi- og transportskuta de siste årene. Hun har vært mye i søkelyset for sine tiltak for økt satsing på fornybar energi, men også for sin forkjærlighet for atomenergi. Selv om de Palacio har oppnådd mye med hensyn til å redusere energibruken i Europa og satt i gang strenge tiltak for å satse mer på energi fra fornybare energikilder, trengs det ny giv i DG energi. Hennes pro-atompolitikk har gjort at andre energireformprogrammer stagnerer. Piebalgs kan nettopp derfor være det friske pustet som skal til for at Europa får en etterlengtet energireform.

Flere utfordringer 
Piebalgs har mange utfordringer å ta tak i som ny energikommissær. Den latviske politikeren sier han vil gjøre alt han kan for å senke energietterspørselen i Europa, samtidig som han vil åpne for mer konkurranse ved å senke prisene og effektivisere energimarkedet. Disse to målene virker motstridene ettersom man kan tenke seg at lavere pris på energi vil øke forbruket. Piebalgs erkjenner dette, men mener en sterk satsing på økt energieffektivitet kan løse problemet.

Videre ønsker han å satse enda mer på fornybar energi enn sin forgjenger slik at EU kan nå de mål de har satt for grønn energiforbruk for 2010. For å oppnå de ønskede resultatene vil Piebalgs utvikle ny teknologi som kan gi et boost både til grønn energi og til energieffektivisering. Når det gjelder den omstridte ”atom-pakken,” som omhandler felles europeisk atomsikkerhets standarder, har ikke Piebalgs uttalt seg spesifikt. Det er en veldig politisk ladet sak fordi dens ringvirkninger vil få enorme konsekvenser for Europas og også verdens videre energisatsing.

EU går en spennende tid i møte med nytt Parlament og ny Kommisjon. Parlamentet har økt sin innflytelse i EU-systemet, men Kommisjonen har fortsatt stor makt når det gjelder å sette dagsorden. Det gjenstår å se om de nye kommissærene tør å satse på miljø, og om Wallströms inspirasjon vil leve videre