Bellona i førersetet

Den 10. november vedtok Europakommisjonens Teknologiplattform for CO2-håndtering å gi Bellona det formelle lederskapet i arbeidsgruppen ”Miljø og Infrastruktur”. Bellonas Paal Frisvold skal, i samarbeid med konsernsjef Graeme Sweeney fra Shell Renewables, lede arbeidet, som er forventet å pågå de neste tre årene. Gruppen ”Miljø og infrastruktur” inngår, sammen med fire andre grupper, som en del av Europakommisjonens Teknologiplattform for realisering av utslippsfrie kraftverk. Målet med denne teknologiplattformen er å drastisk redusere EUs utslipp av CO2 fra fossilt brensel og å samtidig styrke Europas konkurransedyktighet.

Bellona-leder Frederic Hauge er svært stolt over utnevnelsen. – Dette gir oss en unik mulighet til å påvirke de store energi- og miljøbeslutningene i Europa, og er et resultat av vår langsiktige strategi med å påvirke EU, sier han.

Verdikjede for CO2
Bakgrunnen for opprettelsen av Teknologiplattformen for utslippsfrie kraftverk er EUs ønske om å redusere utslipp av klimagasser og å bekjempe klimaforandringene. Visjonen er at kraftverk i Europa som bruker fossilt brensel, skal kunne ha null CO2-utslipp innen 2020. Målet er derfor at arbeidet i Teknologiplattformen skal kunne stimulere til utvikling, demonstrasjon og implementering av nullutslipp-systemer, med særlig fokus på CO2-deponering, i hele Europa.

Teknologiplattformen ledes av det såkalte ”Advisory Council”, en ekspertgruppe som består av toppledere og spesialister fra bedrifter, organisasjoner og akademiske institusjoner fra hele Europa. Gruppen har 25 medlemmer som ble utnevnt av Kommisjonen i juni i år. Bellonas Frederic Hauge er en av medlemmene i denne gruppen. Ekspertgruppens mandat er å samle både industrielle og institusjonelle aktører på dette området for å identifisere hvilke hull i forskningen som må tettes. Gjennom arbeidet i plattformen skal man kartlegge hvordan Europa kan skape en verdikjede for CO2.

For å gjennomføre en slik kartleggingsprosess trengs det kunnskap om nødvendig teknologi, markedsmekanismer og infrastruktur. For å assistere ekspertgruppen i dette arbeidet er det derfor også oppnevnt fem forskjellige arbeidsgrupper. Gruppene skal ta for seg henholdsvis områdene “Infrastruktur og Miljø”, “Kraftverk og CO2-fangst”, “Bruk og deponering av CO2”, “Marked, regulering og lovgivning” samt “Kommunikasjon og allmen aksept”. Bellona har lederskapet for gruppen ”Infrastruktur og miljø”, som er et helt sentralt arbeidsområde i Plattformen.

”Infrastruktur og miljø”
Gruppen Bellona leder på ”Miljø og infrastruktur” vil de neste tre årene se på hvordan man kan realisere en infrastruktur for CO2. Gruppen skal ta for seg både de tekniske, de transportmessige og de markedsmessige strukturene i en slik infrastruktur. Gruppen skal blant annet se på hvordan man kan skaffe CO2 fra andre kilder, hvor CO2 bør lagres, hva slags fysisk infrastruktur som bør brukes til transport av CO2, hvordan en slik markedsinfrastruktur kan lønne seg, om det er mulig å bruke EOR og hvorfor dette er gode miljøtiltak.

Dette arbeidet skal resultere i en strategisk forskningsagenda for hele Europa på CO2. Det betyr at gruppenes arbeid vil legge grunnlaget for EUs videre forskningsprogrammer, noe som igjen er med å bidra til å styre utviklingen av politikken på dette området i Europa. I følge Bellona-rådgiver Paal Frisvold er den norske regjeringens plan om en CO2-verdikjede en inspirasjon og et forbilde som viser hva slags effekt forskning kan ha på politikk. – Denne form for forskning er et nødvendig ledd på veien til å implementere forskningsresultatene, sier Paal Frisvold.