Kjemikaliekompromiss i EU-parlamentet

ee649abaea4c53fc5028a7050b03b8fa.jpeg

Torsdag 17. november passerte forslaget til ny kjemikalielovgivning (REACH) første lesning i EU-parlamentet. Gjennom sju år har REACH vært offer for heftig drakamp mellom ulike interesser, og avgjørelsen i parlamentet bærer preg av at det har blitt en kompromissløsning. Dette innebærer at kravene til dokumentasjon av helse- og miljøskadelige effekter av kjemikalier har blitt betyderlig svekket siden EU-kommisjonen la frem sitt opprinnelige forslag i 2003.


Vedtaket

Et av de viktigste prinsippene i REACH har alltid vært at bevisbyrden for å dokumentere helse- og miljøskadelige egenskaper av tilsetningsstoffer skal flyttes fra det offentlige til industrien. Ved at kravene til hvilken dokumentasjon som industrien må fremskaffe gradvis har blitt svekket de to årene, har man kommet i en situasjon der industrien kun trenger å dokumentere fysiske og kjemiske egenskaper for 90 prosent av stoffene som omfattes av REACH. Dette innebærer smeltepunkt, kokepunkt, eksplosjonsfare og så videre. Dermed blir det fremdeles opp til det offentlige å kunne dokumentere helse- og miljøskadelige effekter ved en rekke stoffer. Dette har Parlamentet forsøkt å finne en løsning på ved å styrke det nyopprettede REACH sekretariatet som skal baseres i Helsinki.


Parlamentet har blitt enige om at bruk av helse- og miljøskadelige stoffer kun skal tillates i tilfeller der det ikke finnes alternativer på markedet. Dette er veldig positivt og betyr at man har bevart det opprinnelige prinsippet om at industrien har plikt til å finne alternativer til stoffer som har negativ innvirkning på helse og miljø (”substances of very high concern”). Spørsmålet er hvordan denne substitisjonsplikten slår ut når man verken har eller får nok kunnskap om 90 prosent av stoffene, slik at det er mulig å avgjøre hvorvidt de må byttes ut eller ikke?


Ytterligere svekkelse av REACH uakseptabelt

REACH skal diskuteres i Europarådet som møtes i Brussel 28. november. Det britiske presidentskapet hadde opprinnelig håpet på en avgjørelse på dette møtet, men Tyskland har bedt om en utsettelse av avgjørelsen slik at den nye regjeringen skal få tid til å sette seg inn i forslaget. Presidentskapet har allikevel gitt signaler om at en avgjørelse skal fattes innen utgangen av 2005. Tysk kjemikalieindustri har tidligere vist en svært restrektiv holdning overfor REACH og argumentert med at lovforslaget vil bety slutten for europeisk industri. Dette har gitt frykt for en ytterligere svekkelse av substitusjonsplikten for helse- og miljøskadelige stoffer. Bellona mener at det finnes grenser for hvor mye REACH kan vannes ut. En ytterligere svekkelse av regelverket vil være totalt uakseptabelt.


Den norske regjeringen, med Miljøvernminister Helen Bjørnøy, i spissen har sagt at Norge ønsker, og skal jobbe aktivt for en streng kjemikalielovgivning i Europa. Da forventer Bellona at regjeringen tar kontakt med de av sine europeiske kollegaer som skal møtes 28. november og argumenterer for en ytterligere dokumentasjonskrav og opprettholdelse av substitusjonsplikten.

Gunnar Grini