2006 et skjebneår for EUs miljøpolitikk

Til tross for at det offisielt ikke eksisterer en slik indre uoverensstemmelse, er det tydelig at stemningen er spent mellom de av kommissærene som kritiserer de alt for høye kostnadene miljøpolitikken påfører økonomien, og dem som ser denne politikken som et incitament for vekst og nyskapning.


2006 vil således kunne bli et skjebnens år for EUs miljøpolitikk. Det forventes at en rekke beslutninger vil fattes på flere viktige områder som for eksempel klimaendringer og kvotehandel med CO2, ren luft, søppel og resirkulering samt bruk av naturens ressurser. Den omstridte REACH-forordningen, som handler om bruk av kjemikalier, ventes å bli heftig debattert både i EU-parlamentet og i EU-kommisjonen. Støy kan det også bli i forbindelse med Europarådets gjennomgang av EUs strategi for bærekraftig utvikling. Det store diskusjonsemnet blir i så fall hvorvidt de økonomiske aspektene ved en bærekraftig utvikling skal prioriteres fremfor sosiale og/eller miljømessige aspekter.


Kvotehandelen under lupen

Medlemslandene ønsker en rask evaluering av kvotehandelen. Energiministrene har krevd at Kommisjonen så snart som mulig legger forslag på bordet som kan gjøre kvotehandelen mer kostnadseffektiv og mer i tråd med målene om økonomisk vekst og konkurransedyktighet.


Etter den vellykkede lanseringen av kvotehandelen i januar 2005, vil EU-kommisjonen gjerne fremstå som ledende når det gjelder kutt i klimagassutslippene. I forkant av FNs klimakonferanse i Montreal i desember, antydet EU at 230 millioner tonn CO2 var blitt omsatt siden januar, til en verdi av tre til fire milliarder Euro. Videre ble det hevdet at EU-15 (EU før utvidelsen) har redusert utslippene med 1,7 prosent siden 1990, mens den økonomiske veksten er på 27 prosent.


Likevel er dette et godt stykke unna en reduksjon på åtte prosent, som var det EU-15 ble enige om skulle kuttes under Kyoto-protokollen. Den siste oversiktsrapporten fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) viser at det totale klimagassutslippet i EU-15 økte med 1,3 prosent i 2004. Kommisjonen fant dette skuffende, men sier at ytterligere mål, samt full implementering av kvotehandelen, vil bedre situasjonen.


Domsavsigelse til besvær

EU og Brussel har lenge hatt en konflikt gående om EUs kvotehandelssystem. Storbritannia var første land ute med en nasjonal plan. Denne planen ble godkjent av EU. Britene ønsket imidlertid å øke det opprinnelige estimatet, som var på 736 millioner tonn CO2, etter påtrykk fra britisk industri. Økningen var liten, ”bare” 20 millioner tonn, men EU var redd det ville destabilisere markedet og avslo. Saken havnet derfor hos Førsteinstansdomstolen (The Court of First Instance), som i slutten av november 2005 kom til at Storbritannia hadde full anledning til å komme med endringer i sine nasjonale planer. EUs argument om at den foreslåtte økningen ville destabilisere markedet ble også blankt avvist, fordi EU etter rettens mening ikke hadde gode nok argumenter i saken, spesielt siden ni land på daværende tidspunkt ennå ikke hadde fått sine nasjonale planer ferdigbehandlet.


Dette utfallet kan få alvorlige konsekvenser for kvotehandelens fremtid. Innen EU er man for eksempel nå engstelige for at flere av medlemslandene skal kreve at Brussel gir også dem større utslippskvoter for fabrikker og kraftstasjoner. I tillegg anser man at Kommisjonens makt til å fremtvinge høyere utslippsmål muligens er blitt svekket som følge av denne dommen. EU-kommisjonen har ennå ikke bestemt seg for om den vil anke til EU-domstolen.

Mette Martinsen

mette@bellona.no