Bellona forsto tidlig at et godt samarbeid med EU var veien å gå dersom man skulle oppnå innflytelse over den fremtidige miljøvernpolitikken. Derfor har organisasjonen gjennom mange år bygget sten på sten i forholdet til EUs besluttende organer. Den foreløpige rosinen i pølsa kom da Bellona ble utnevnt til EU-rådgivere i april i år, med oppdrag å sette målet for EUs CO2-arbeid!
Bellona er imidlertid allerede tungt inne i EUs CO2-arbeid gjennom sin deltakelse i European Technology Platform on Zero Emission Fossil Fuel Plants, hvor Bellonister har fått plass i tre av fem arbeidsgrupper. I ledelsesgruppa, det såkalte Advisory Council, sitter Frederic Hauge sammen med andre spesialister og toppledere fra EUs medlemsland, og Norge.

Ville flagge ut Bellona
Rett før EU-avstemningen i 1994 ga Bellonas leder Frederic Hauge uttrykk for at han ville flagge ut dersom Norge sa nei til å bli medlem av EU. Han utdypet det overfor Dagbladet i oktober 1994: ”Et kontor i Brussel kan gi oss større status i forhold til EU. Det er moralsk forkastelig å ikke søke innflytelse i EU”.
Nå kan det innvendes at Frederic Hauges uttalelse til Dagbladet kanskje bare var et spill for galleriet. Allerede på vårparten i 1994 gjorde nemlig Bellona de første forberedelsene til å starte eget kontor i Brussel. Med god hjelp fra Doosie Folldal, grunnlegger av European Public Policy Advisors, var kontoret operativt allerede fra høsten 1994. Og så tidlig som i 1996 fikk Bellona økonomisk støtte fra Europakommisjonen.

Dro EU inn i Russland
Den første tiden jobbet Bellona intenst for å få EU til å interessere seg for atomavfallsproblematikken i Nordvest-Russland, og arrangerte blant annet et seminar i Murmansk der EUs daværende miljøkommissær Ioannis Paleokrassas var blant deltakerne. Etter besøket lovet han at EU ville engasjere seg i problemet dersom Norge ble medlem av EU. Bare noen dager senere kom kontrabeskjeden: EU ville engasjere seg i problemene på Kola enten Norge ble EU-medlem eller ikke. Aftenposten og NRK var ikke i tvil – de meldte at det var Miljøstiftelsen Bellonas fortjeneste at resolusjonen gikk gjennom i EU-parlamentet.
Et annet prioritert område har vært etableringen av den interparlamentariske arbeidsgruppen IPWG, der politikere fra EU, Russland, USA og Norge får mulighet til å komme sammen og vurdere konsekvensene av planlagt import av utenlandsk atomavfall til Russland.

[picture1]Avgjørende rolle
I 1995 startet EU-kommisjonen arbeidet med et viktig rammedirektiv som skulle introdusere ”forurenser betaler”-prinsippet for avfall, det såkalte WEEE-direktivet. (Waste of Electrical and Electronical Equipment). Sammen med European Environmental Bureau utarbeidet Bellona Europa en felles lobbykampanje sammen med industrien og forbrukerorganisasjoner i Brussel, for å få EUs medlemsland til å vedta et direktiv som ga produsenter og importører det juridiske ansvaret for å finansiere resirkulering og gjenvinning av egne produkter.
Bellona fikk ros for sin innsats av blant andre visepresidenten i Elektrolux-gruppen, Henrik Sundström, som uttalte: ”Vi er svært imponert over at en norsk NGO kunne spille en så avgjørende rolle i EUs beslutningsprosess”.

Uvurderlig nettverk
Bellona Europa har i løpet av den tiden organisasjonen har vært til stede i Brussel knyttet kontakt med viktige nøkkelpersoner fra ulike politiske grupperinger i EU-parlamentet, og på den måten opparbeidet et uvurderlig nettverk. Dette gjør at organisasjonen er blitt en premissleverandør og spiller en aktiv rolle i den politiske debatten i Brussel.
Bellona har dessuten holdt syv høringer i Parlamentet i løpet av de siste fem årene om blant annet atomavfall i Nordvest-Russland, oljevernberedskap i Barentshavet og Nordsjøen og veien til hydrogensamfunnet. Den foreløpig siste åpne høringen ble holdt i samarbeid med parlamentsmedlem Diana Wallis mars i år og dreide seg, nær sagt naturligvis, om fangst og lagring av CO2.

Blir hørt
Bellona har siden 1994 vært styremedlem i European Environmental Bureau (EEB), og deltar i politiske diskusjoner med andre miljøorganisasjoner, i tillegg til å utarbeide skriftlige forslag til Kommisjonen i den første fasen av utarbeidelsen av nye regelverk.
– EEB jobber tett med Europakommisjonen, og Bellonas uttalelser blir tillagt stor vekt fordi de har mye spisskompetanse på mange områder, sier tidligere daglig leder i Bellona og mangeårig styremedlem i EEB, Siri Engesæth.
– I Brussel blir Bellonas råd hørt

Artikkelen er hentet fra Bellonas 20-års magasin – "20 år i kamp for miljøet". Hele agasinet kan lastes ned ved å trykke på linken til høyre på siden.