Miljøet vant på EUs toppmøte

frontpageingressimage_EU-flagg-hoyopploslig-2..jpg

– Dette er stort, sier Paal Frisvold, Bellonas rådgiver i Brussel.

– Egentlig er det helt sensasjonelt! Hvem hadde tort å håpe på at EUS statsledere skulle bli enige om å innføre juridisk bindende krav til produksjon av fornybar energi? Dette er et viktig tegn på at EU vil vise verden at EU tar ledelsen når det gjelder å bekjempe utslipp av klimagasser.

Vedtaket om 20 prosents reduksjon i klimagassutslippene innen 2020 kom på i går. I dag vedtok EUs statsledere at 20 prosent av EUs energi skal komme fra fornybare kilder innen 2020.

Et skår i gleden

– Eneste skår i gleden er at dette gjelder EU som helhet, og ikke for hvert enkelt land, sier Frisvold.

Europakommisjonen skal foreslå fordeling av byrden mellom EU-landene, og atomkraft skal tas hensyn til ved fordelingen.

EU er imidlertid klar til å kutte ytterligere ti prosent i klimautslippene, dersom også andre industrialiserte land forplikter seg. Men sett i forhold til de klare anbefalingene fra FNs klimapanel om å redusere CO2-utslipp med 50-80 prosent innen 2050 er det uansett et stykke igjen.

Satt langt inne

Vedtaket om at 20 prosent fornybare kilder har sittet langt inne. Tysklands forbundskansler og vert for toppmøtet, Angela Merkel, har lagt til dels sterkt press på de europeiske lederne for at de skal godkjenne forslaget.

Flere land har vært svært skeptiske. Spesielt Frankrike og Finland, som begge i stor grad benytter kjernekraft som energikilde, men også flere av de nye medlemslandene har uttrykt misnøye med forslaget. Deres hovedinnvending har vært frykten for dyre investeringer i fornybare energikilder som sol- og vindkraft.

CO2-håndtering

Bellona setter stor pris på at statssjefene i EU nå også har gitt et klart signal til Europakommisjonen om at det bør bygges 10-12 demonstrasjonsprosjekter for energiproduksjon av kull og gass med CO2-håndtering.

– Dette er særlig velkomment for Bellonas vedkommende. Å få til slike demonstrasjonsprosjekter har vært en av Bellonas kjepphester i EU-arbeidet vårt, sier Frisvold.

Han presiserer imidlertid at Kommisjonen vil legge vekt på at det blir en klar industriell og geografisk balanse i prosjektene, og at Norge vil være heldige dersom vi blir tilgodesett med ett demonstrasjonsprosjekt.

En annen ting å glede seg over er at statslederne gir et skikkelig spark til EU-kommisjonen og ber dem endre reglene for statsstøtte, slik at EUs ambisiøse klimamål kan gjennomføres. Dette vil være spesielt kjærkomment for Norge når EFTAs overvåkningsorgan (ESA) skal starte den reelle behandlingen av prosjektene med CO2-rensing på Mongstad og Kårstø.

Bellona EU-rådgiver

Bellona har jobbet med CO2-håndtering i mer enn ti år, og vært representert i Den europeiske teknologiplattformen for kraftproduksjon med CO2-håndtering (The Zero Emission Fossil Fuel Power Plants Technology Platform, ZEP) siden denne ble opprettet for to år siden.

Bellona-leder Frederic Hauge har sittet i ledelsen, i det såkalte Advisory Council, og Bellona har i tillegg deltatt i tre av fem arbeidsgrupper.

Bellona sterkt representert

Første fase av arbeidet er nå avsluttet, men det er mye som gjenstår før prosjektet er i havn. ZEP har erstattet de gamle arbeidsgruppene med fire nye, som skal jobbe med integreringen av anbefalingene fra Strategic Research Agenda(SRA) og Strategic Deployment Document (SDD) som ble utarbeidet i forrige runde.

Bellona er representert i alle de nye gruppene.Dessuten er Paal Frisvold medlem av Coordination Group, som tilrettelegger saker for Advisory Council.

Mette Martinsen

mette@bellona.no