1. Innledning

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) vil økte utslipp av klimagasser medføre at den globale gjennomsnittstemperaturen øker med 1.1 til 6.4 ^oC i det 21. århundret. En temperatu­røkning på over 2 ^oC vil medføre alvorlige konsekvenser og ifølge IPCC bør det derfor iverksettes tiltak for å redusere globale CO₂-utslipp med 50-80 prosent innen 2050. Konsekvensene av en for høy global oppvarming kan bli nedsmelting av isbreer, noe som vil redusere vann- og matressurser. Nedsmelting av is i polare områder vil medføre at havnivået øker, og klimaendringene kan resultere i 200 millioner klimaflyktninger. Klimasystemer kan endres og det vil bli mer ekstremvær. Korallrev vil forsvinne og Amazonas kan kollapse. Økosystemer kan dø ut og 15-40 prosent av jordens arter står i fare for å bli utryddet.

FNs klimapanel har en målsetning om å begrense global oppvarming til 2 ^oC i forhold til preindustriell gjennomsnittstemperatur for å unngå de mest alvorlige konsekvenser av klimaendringer. Bellona mener dette kan oppnås med en storstilt kombinert satsing på energieffektivisering, fornybar energi, og CO₂-håndtering.

Europakommisjonen åpner for en storstilt satsing på fornybar energi i dokumentet ”Renewable Energy Roadmap” (heretter kalt RED). Målsetningen er at fornybar energi skal dekke 20 prosent av EUs energiproduksjon innen 2020. Dersom anbefalingene i dokumentet vedtas av Europaparlamentet kan dette bane vei for en storstilt satsing på fornybar energi i Europa. RED kan få betydning for EØS-avtalen og kan således påvirke norsk satsing på fornybar energi.

Bellonas synspunkter på RED og anbefalinger til hvordan norske myndigheter bør forholde seg til RED er gjengitt nedenfor.

2. Sentrale elementer ”Renewable Energi Roadmap” 2.1. Overordnet målsetning

RED anbefaler en juridisk bindende målsetning om at fornybar energi skal dekke 20 prosent av EUs energiproduksjon innen 2020. Bellona mener målsetningen til RED er realistisk og både teknisk og økonomisk gjennomførbar.

For å oppnå målsetningen må alle EUs medlemsland bidra med betydelig satsing på fornybar energi innen de tre overordnede sektorene elektrisitetsproduksjon, transport og oppvarming/kjøling. RED inneholder imidlertid ikke konkrete målsetninger for de enkelte land, og dette er den største svakheten ved dokumentet til Europakommisjonen. Konkrete målsetninger på nasjonalt nivå vil gi et sterkt signal til de enkelte land om å etablere rammeverk og virkemidler for å øke produksjon av fornybar energi. Dette er nødvendig for at EU skal nå den overordnede målsetningen.

En eventuell ny lovgining for å følge opp Europakommisjonens målsetning er EØS-relevant. Siden implementeringen vil skjer på nasjonalt nivå er det fullt mulig å iverksette forbedrede rammevilkår og ambisjoner nasjonalt. Bellona anbefaler derfor norske myndigheter om å iverksette en økt satsing på fornybar energi umiddelbart og ikke avvente behandling og vedtak i EØS-komiteen.

2.2. Tiltak for å nå målsetningen

I 1997 vedtok EU en målsetning om at fornybar energi skulle ha en markedsandel av energiproduksjonen på 12 prosent innen 2010. EU vil ikke nå dette målet, og fornybar energi forventes å ha en markedsandel på kun 10 prosent i 2010. Årsaken til at målsetningen ikke vil nås er ifølge RED manglende evne og vilje til å følge opp politiske vedtak med politiske og økonomiske insentiv. De viktigste barrierene har vært administrative problemer, uklare prosedyrer for etablering av fornybar energiproduksjon, forskjeller fra land til land i standarder og sertifiseringsrutiner og diskriminerende regler for gridtilgang. For å nå målsetningen om 20 prosent fornybar energi innen 2020 må slike barrierer fjernes. Blant tiltakene som foreslås for å nå målsetningen er

· Lovgivning som fjerner barrierene nevnt over

· Bedre funksjonaliteten på elektrisitetsmarkeder slik at fornybar energi fremmes

· Krav om fornybar energiproduksjon ved offentlige kjøp av varer og tjenester

· Bedre integrering av fornybare energikilder til gridet.

· Finansielle insentiver

· Informasjonsplattformer for å fremme erfaringsoverføring

· FoU programmer

Bellona anbefaler at norske myndigheter styrker sin satsing på fornybar energi, og i en slik økt satsing bør tiltakene nevnt over adresseres.

RED fremhever betydningen av langsiktige, stabile rammebetingelser. EU har ofte et lenger tidsperspektiv i sine rammebetingelser enn nasjonale rammeverk som oftere endres ved hvert nasjonale valg. Rammebetingelser og økonomiske insentiv som etableres på EU nivå vil derfor langt sterkere bidra til langsiktige og stabile rammeverk enn nasjonale tiltak. En eventuell ny lovgining for å følge opp Europakommisjonens målsetning kan derfor føre til langsiktige og stabile rammebetingelser i EU. I Norge har også langsiktighet og forutsigbarhet i støttesystemene for fornybar energi vært en utfordring. Generelt sett må Norge i større grad sikre langsiktige og stabile rammebetingelser,

2.3. Elektrisitetsproduksjon

RED har som målsetning at fornybar energi skal mer en doble sin andel av elektrisitets­produksjon fra dagens nivå på 15 prosent til 34 prosent i 2020. EU vil be hvert medlemsland notifisere et konkret veikart om hvordan de vil øke produksjonen av fornybar kraft. Når dette er levert – og godkjent av kommisjonen – vil det bli juridisk bindende.

I Norge er opp mot 100 prosent av vår fastlandsproduksjon av energi basert på vannkraft – en fornybar energikilde. Dette gjør at Norge kan komme unna EUs krav om økt produksjon av fornybar kraft, slik Regjeringen har lagt opp til i implementeringen av EUs forrige RES-direktiv fra 2001. Bellona oppfordrer derfor departementet å følge eksempelet fra Østerrike hvor myndighetene har holdt vannkraftverk over en gitt størrelse utenfor kategorien fornybar energi. Dette vil gi et mye mer realistisk bilde av situasjonen i Norge, tatt i betraktning at vi har et stort behov for ytterligere energiproduksjon.

Norge har bygget sin velstand på eksport av fossile brensler, og Norge har således et moralsk ansvar til å ta en ledende rolle i utvikling og implementering av miljøriktige energiteknologier, som nye fornybare energikilder. Spesielt kan Norge spille en viktig rolle i implementeringen av offshorevind-, sol-, bølge- og tidevannsenergi

Norges offshore kraftproduksjon er hovedsakelig basert på gassturbiner med svært lav effektivitet. Et vesentlig element i en økt norsk satsing på fornybar energi bør derfor omfatte elektrifisering av sokkelen hvor offshore gassturbiner erstattes med kraft fra fornybare kilder eller fossile kilder med CO₂-håndtering. Elektrifisering av sokkelen vil i første omgang måtte baseres på onshore kraftproduksjon, men på sikt kan denne kraften produseres offshore, for eksempel fra offshore vindmøller.

2.4. Transport

RED påpeker at satsingen på biodrivstoff i EU så langt ikke har svart til forventningene. Dette skyldes manglende infrastruktur, mangelfullt regelverk og manglende vilje til å satse på biodrivstoff blant drivstoffleverandører. Ved å fjerne slike barrierer mener RED biodrivstoff kan øke sin andel innen transportsektoren fra rundt en prosent i dag til 14 prosent i 2020.

Bellona mener Norge bør etablere en satsing på biodrivstoff på lik linje med RED. Norge kan imidlertid ikke vente på nytt regelverk i EU, men må umiddelbart iverksette en økt satsing på biodrivstoff. Bellona vil samtidig påpeke at storstilt produksjon av biodrivstoff må være bærekraftig og ikke komme i konflikt med matproduksjon og biologisk mangfold.

2.5. Oppvarming

Rundt halvpartene av EUs energiforbruk går til oppvarming og kjøling. I dag dekker fornybar energi rundt 9 prosent av energiforbruket i denne sektoren, og RED har som målsetning å doble denne andelen innen 2020. RED mener dette kan oppnås med kombinert kraft- og varmeproduksjon fra biomasse samt en stor satsing på geotermisk energi og solenergi. Bellona påpeker at det er stort potensial for økt fornybar energiproduksjon til oppvarming også i Norge. Vi anbefaler derfor norske myndigheter å styrke rammeverket for varmeproduksjon fra biomasse, fjernvarme, solfangere og varmepumpe.

3. Konklusjon

Bellona er positive til Europakommisjonens anbefaling om at fornybar energi skal dekke 20 prosent av EUs energiproduksjon i 2020. En eventuell ny lovgining for å følge opp Europakommisjonens målsetning er klart EØS-relevant. Bellona anbefaler imidlertid norske myndigheter å iverksette en økt satsing på fornybar energi umiddelbart og ikke avvente behandling og vedtak i EØS-komiteen.

Bellona anbefaler at Norge tar en ledende rolle i utvikling og implementering av teknologier for ny fornybar kraftproduksjon. Det anbefales også at Norge øker produksjonen av fornybar energi for å dekke kraftbehovet ved elektrifisering av offshore installasjoner. Videre bør norske myndigheter øke satsingen på biodrivstoff og styrke rammeverket for varmeproduksjon fra biomasse, solfangere, fjernvarme og varmepumper.