Forkortelsen ZEP står for The European Technology Platform on Zero Emission Fossil Fuel Power Plants. Som navnet tilsier er ZEPs målsetning null utslipp fra fossilt fyrte kraftverk, men ZEP forholder seg også til utslipp fra tungindustri, raffinerier og produksjon av biobrensel.

ZEP jobber for at alle nye gass- og kullkraftverk i Europa skal ha CO₂-håndering fra 2020. Også eksisterende kraftverk må installere renseanlegg, men der er målet en innfasing i årene etter 2020.

Omfattende strategi

EU har i lengre tid jobbet med en omfattende strategi for å sikre konkurransedyktighet og sikrere tilgang til energi samtidig som CO₂-utslippene reduseres. ZEP er etablert som en del av dette arbeidet, og samler aktører fra næringslivet, forskningsmiljøer og det sivile samfunn, samt representanter fra medlemslandene og Norge.

EU har satt i gang en prosess der de berørte partene selv tar initiativ og kommer fram til en felles strategi og politikk. Anbefalingene fra plattformene blir lagt stor vekt på, noe som viste seg da ZEPs anbefalinger ble vedtatt av EUs statsledere i mars 2007.

Stor betydning

ZEP legger grunnlaget for EUs prioriteringer innen CO₂-håndtering i EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling, og gir i tillegg innspill til EU-institusjonene om gode virkemidler for å fremme CO₂-håndtering.

Da EU i mars 2007 bestemte seg for å etablere 10-12 demonstrasjonsprosjekter for CO₂-håndtering i Europa, var det på anbefaling fra ZEP. Disse prosjektene vil bidra til teknologisk utvikling og gi nyttige erfaringer som kan bidra til å redusere kostnadene ved CO₂-håndtering. Dette vil igjen danne grunnlag for en storstilt etablering av CO₂-håndtering over hele verden.

Bellonas beregninger

Som en del av arbeidet i ZEP har Bellona gjennomført beregninger som viser at EU kan redusere sine utslipp med 30 milliarder tonn innen 2050 – dersom teknologi for CO₂-fangst og -lagring tas i bruk både i kraft- og prosessindustri.

30 milliarder tonn tilsvarer mer enn halvparten av hele EUs CO₂-utslipp. Bellonas beregninger av dette enorme potensialet ligger nå til grunn for ZEP og EUs arbeid med CO₂-håndtering.

Sterkt representert

ZEP samler mer enn 200 eksperter på CO₂-håndtering. Bellona – som har jobbet med CO₂-håndtering i en årrekke – har vært med siden ZEP ble opprettet i 2005, og er representert i både ledelsen og samtlige arbeidsgrupper.

Fra miljøbevegelsen deltar også WWF, CAN og Greenpeace. ZEP består i hovedsak av representanter fra el-produsenter som Vattenfall, Eon, RWE og Endesa, petroleumsselskaper som Shell, Total og Statoil, samt utstyrsleverandører som Siemens og Alstom. I tillegg er det geologiske forskningsmiljøet også sterkt representert.

Lederposisjoner

Bellona-leder Frederic Hauge har fra starten av vært en del av Advisory Council, eller hovedstyret i ZEP, og ble i mars 2007 valgt til viseformann.

Leder av Bellona Europa, Paal Frisvold, leder arbeidsgruppen for policy- og reguleringsspørsmål, sammen med representanter fra Statoil og franske EdF. Denne gruppen jobber opp mot både Kommisjonen og medlemslandene, og skal sørge for at nye regelverk påser at CO₂ lagres på en forsvarlig og sikker måte. Gruppen jobber også med rammevilkår som gjør det lønnsomt å investere i teknologi for CO₂-fangst og -lagring. Frisvold sitter i tillegg i ZEPs styringsgruppe.

Leder av Energi-avdelingen i Bellona, Beate Kristiansen, leder arbeidsgruppen for offentlig kommunikasjon, sammen med representanter fra Alstom og Schlumberger. Formålet med arbeidet i denne gruppen er å sørge for at saklig informasjon blir lett tilgjengelig og at CO₂-håndtering blir til et forståelig begrep for alle.

Stadig nærmere

Bellona-rådgiver Aage Stangeland har vært sentral i utformingen av en rekke dokumenter i ZEP-arbeidet. Han representerer Bellona i arbeidsgruppen for teknologi, som blant annet definerer behovet for forskning på teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂.

I tillegg til å være viseformann sitter Frederic Hauge også i arbeidsgruppen for demonstrasjonsprosjekter. Denne gruppen skal vurdere finansiering, valg av teknologi og kriterier for utvelgelse av demonstrasjonsprosjekter.

Bellona møter mange utfordringer i ZEP, og forhandlingene med industrien og myndighetene er ofte lange og vanskelige. Men Bellona jobber aktivt og løsningsorientert, og er sikker på at Europa kommer stadig nærmere gode løsninger for å unngå utslipp av klimagasser.

Denne artikkelen er publisert tidligere i Bellonas klimablad, sommeren 2007