Slik vil EU finansiere CO2-rensing

ingressimage_Euro-1_neu2.jpg Photo: (Foto: Wikimedia)

Det har lenge vært kjent at Europakommisjonen ønsker å bygge 10-12 demonstrasjonsprosjekt for CO2-håndtering, men finansieringen av et slikt program har vært kraftig diskutert det siste året.

Industrien hadde håpet at EU ville bidra med betydelige økonomiske midler til dette, men Kommisjonen har gjort det klart at EU ikke har budsjetter til å finansiere demonstrasjonsanleggene.

Industrien og statene

Europakommisjonen har i dag publisert en konsekvensutredning som analyserer ulike finansieringsmodeller.

Konklusjonen i denne utredningen er at demonstrasjonsanleggene bør finansieres med en kombinasjon av investeringer fra industrien og støtte fra EUs medlemsland, samt Norge.

Tre ulike modeller

I Kommisjonens konsekvensutredning er tre ulike finansieringsmodeller vurdert:

  1. Ingen endring i EUs politikk (dvs. ingen nye ordninger for finansiering av demonstrasjonsprosjekter)
  2. Finansiering direkte fra EU
  3. EU etablerer en mekanisme for å koordinere demonstrasjonsprosjektene, men finansieringen må komme fra industrien og EUs medlemsland

Alternativ 3 er ifølge Kommisjonen den optimale finansieringsmodellen.

Alternativ 1

I det første alternativet forutsettes det at EU ikke vedtar noen ny politikk for å fremme CO2-håndtering. Dette betyr at det overlates til markedet å utvikle teknologi for CO2-håndtering. Ifølge konsekvensutredningen er dette en dårlig modell, fordi CO2-teknologien ikke vil være tilgjengelig tidlig nok til at EU kan nå sine klimamål.

– I denne konklusjonen ligger det implisitt at EU vil etablere en ny politikk for å fremme CO2-håndtering, sier rådgiver Aage Stangeland ved Bellonas Energiavdeling

Alternativ 2

Her er beskjeden fra Kommisjonen er klinkende klar: EU har foreløpig ikke budsjetter til å finansiere demonstrasjonsprosjekter for CO2-håndtering.

Dersom finansieringen skal komme fra EU vil det dermed ta så lang tid å bygge opp de nødvendige budsjettene at EU heller ikke i dette alternativet ville nådd sine klimamål, ettersom demonstrasjonsprosjektene ikke ville blitt realisert tidsnok.

Alternativ 3

Siden de to første alternativene er utelukket, betyr det at demonstrasjonsprosjektene må finansieres med investeringer fra industrien og støtte fra EUs medlemsland, samt Norge. Støtten fra det offentlige kan komme fra offentlige støtteordninger, auksjonering av CO2-kvoter eller statsstøtte.

Både konsekvensanalysen og andre dokumenter offentliggjort av EU-kommisjonen i dag fremhever at statsstøtte blir et viktig virkemiddel for å realisere demonstrasjonsprosjekter for CO2-håndtering.

Bra for Mongstad

Kommisjonens holdning til statsstøtte er gode nyheter for de norske CO2-håndteringsprosjektene som i vesentlig grad vil bli finansiert med offentlige midler.

– En viktig beskjed i dokumentene som Kommisjonen nå publiserer er at statsstøtte til CO2-håndtering på Mongstad ikke vil bli noe problem, slik norske myndigheter tidligere har fryktet, sier Stangeland.

– Det blir snarere tvert imot. EU oppfordrer nå til statstøtte for demonstreringsprosjekter for CO2-håndtering. Dette er gode nyheter for Mongstad-prosjektet, legger han til.

Innen 2015

Målet til Kommisjonen er at 10-12 europeiske demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering skal være i drift i 2015.

– Selv om dette er en kort tidsfrist, så er det fullt mulig å nå dette målet. De dokumenterne som EU-kommisjonen har offentliggjort i dag danner et godt grunnlag for videre arbeid med CO2-håndtering, sier Stangeland.

Bellona

info@bellona.no