Den 14. og 15. mars avholdes EUs årlige vår-toppmøte der de 27 statslederne vil gi sin støtte til Europakommisjonens planer om å gjøre EU til verdens ledende aktør i kampen mot global oppvarming. EUs samlede CO₂-utslipp skal reduseres med 20 prosent innen 2020, og 30 prosent dersom de andre OECD-landene blir med. Tiltakene EU etter hvert bestemmer seg for vil få stor betydning for EØS-landet Norge.

Klimapakken

Tiltakene Kommisjonen har lagt frem i energi- og klimapakken fra 23. januar forplikter EU-landene til å øke landenes gjennomsnittelige forbruk av fornybar energi med 20 prosent i 2020. At forpliktelsene vil være juridisk bindende gjør dette til det mest inngripende tiltak i hvert enkelt lands økonomi som EU noen gang har vedtatt. Alle landene skal øke forbruket av fornybar energi med fem prosent, og i tillegg kommer en økning tilpasset hvert lands BNP. I et land som Belgia, med en av de minste andelene fornybar energi, må forbruket tredobles. Sverige, som er på den andre delen av skalaen, må ha en økning på ca ti prosent.

Selv om Norge har det største forbruket av fornybar energi av alle landene i Europa, har vi også et av de beste utgangspunktene for å øke produksjonen. Vi vil også kunne selge overskuddet til andre EU-land via et forestående handelssystem. Siden Norge har et stort potensial for fornybar energi må vi forplikte oss til å foreta like store anstrengelser som våre naboland.

I energi- og klimapakken skal EU-landene for øvrig også revidere og forsterke kvotehandelsdirektivet, samt vedta verdens første regelverk for geologisk lagring av CO₂.

Plan for teknologiutvikling

På det kommende toppmøtet vil EUs statsledere også vedta en omfattende strategi for å fremme utviklingen av ny og mer klimavennlig teknologi. Den såkalte SET-planen (European Strategic Energy Technology Plan) peker ut syv strategiske teknologivalg, og blant disse er solkraft, vindkraft og CO₂-håndtering. CO₂-håndtering, eller CO₂-rensing, skjer ved at CO₂ fanges ved store utslippskilder som gass- og kullkraftverk, og lagres under bakken eller under havbunnen.

SET-planen er viktig fordi den vil etablere ”europeiske industri-initiativer” (EII), som vil kunne kanalisere finansiering og økonomiske incentiver for å bygge store europeiske demonstrasjonsprosjekter. Et EII for fangst og lagring av CO₂ står først i køen, noe som vil sette Europa i en ledende posisjon for å utvikle og implementere CO₂-håndtering på verdensbasis.

Norges interesser

Den norske regjeringen har gjort det klart at CO₂-håndtering er et viktig satsningsområde. Utvikling og kommersialisering av CO₂-håndtering skal være den norske ”månelandingen”.

Regjeringen har gått høyt på banen med rensing av gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad, og StatoilHydro har elleve års erfaring med å lagre store mengder CO₂ i Utsira-formasjonen. Norge har derfor en sentral posisjon i Europas utvikling av teknologi for CO₂-håndtering.

Ikke sitte og vente

Når Europakommisjonen nå har avsluttet utredningsprosessen og gått inn i beslutningsfasen der klimapolitikken og lovverket skal diskuteres, forhandles og vedtas, er det en stor utfordring at norske myndighetsrepresentanter, både på embetsmannsnivå og på politisk nivå, står utenfor debatten i EU.

Gjennom Bellonas posisjon i Den europeiske teknologiplattformen for CO₂-håndtering har vi deltatt aktivt i utformingen av både regelverket for lagring og den politiske strategien for å bygge europeiske demonstrasjonsanlegg for CO₂-rensing. Bellona vil fortsatt jobbe aktivt med dette temaet så lenge beslutningsprosessene pågår i Europa. Men det er også særdeles viktig at regjeringen ikke sitter stille og bare venter på resultatet, men forsøker å oppveie for fraværet i EUs politiske organer.

Bellonas forslag

Bellona vil foreslå fire konkrete tiltak som kan gjøre at den norske regjeringen kan spille en konstruktiv rolle utenfor den formelle beslutningsstrukturen i EU.

Norges del av økt satsing på fornybart

For det første bør regjeringen snarest be om å få diskutere Kommisjonens klima- og energipakke på det neste møtet i EØS-komiteen og i EØS-rådsmøtet. Regjeringen bør signalisere at den setter stor pris på at EU-landene går sammen om krevende tiltak for å redusere CO₂-utslippene, og at Norge vil påta seg minst like stor vekst i forbruk og produksjon av fornybar energi som de sammenlignbare EU-landene.

Egen arbeidsgruppe for CO₂-håndtering

For det andre bør regjeringen opprette en egen arbeidsgruppe eller task force for CO₂-håndtering, med en ledelse på statssekretær- eller ambassadørnivå. Denne arbeidsgruppen bør bestå av representanter fra forskning, industri, miljøorganisasjoner og myndigheter. De bør i de nærmeste 14-16 måneder, ved hjelp av utenrikstjenesten, holde seminarer og folkemøter i de viktigste EU-landene for å gi innsikt og kunnskap i spørsmål knyttet til CO₂-håndtering.

Gi EØS-penger til rensing

For det tredje bør Norge snarest ta initiativ til å diskutere mulighetene for å bygge fullskala renseanlegg for CO₂-håndtering i land som Polen, Romania, Ungarn og Tsjekkia – med pengene Norge betaler i EØS-kontigent. Regjeringen bør gjøre dette i forkant av den forestående reforhandlingen av EFTAs finansieringsordning som vil starte like etter påske.

I dag betaler Norge ca ti milliarder kroner over en femårsperiode i ”EØS-kontigent”, en sum som trolig økes kraftig fra 2009 tatt i betraktning av at EU nok engang er utvidet med to land siden sist, og at det indre marked stadig øker norsk næringslivs eksportmuligheter. En forbedring av Norges forhold til EFTA-partnere Island og Liechtenstein må tilstreves for å oppnå enighet om å endre dagens finansieringsordning.

Internasjonale forhandlinger

For det fjerde bør regjeringen sørge for at CO₂-håndtering blir gjort til Norges viktigste sak i vår utenriks-, utviklings- og miljøpolitikk frem mot forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale i Poznan i desember 2008 og i København i 2009. I disse forhandlingene kan CO₂-håndtering være en utløsende faktor som kan sørge for at de største klimagass-forurenserne, som USA, India og Kina, faktisk vil forplikte seg til å begrense sine utslipp av klimagasser i årene fremover. Bellona er glade for regnskogsmilliardene regjeringen bevilget i desember, men nå trengs et lignende løft for CO₂-håndtering inn mot de internasjonale klimaforhandlingene.

De fire tiltakene foreslått her vil kunne utgjøre en konkret og målrettet innsats for at Norge kan finne den plassen vi bør inneha i Europas kamp for å bekjempe global oppvarming.

En forkortet versjon av denne kommentaren ble også publisert på kronikkplass i Dagens Næringsliv 14. mars 2008.