– Det viktigste vi kan ta med oss er kanskje ikke spesifikke norske teknologier, men heller hva slags rammebetingelser som må på plass for at Kina skal kunne utvikle sine egne miljøvennlige teknologier, sa David Strangway til Bellona Web etter Bellonas foredrag.

Rådgivere for regjeringen

Kanadieren Strangway er formann i en nylig opprettet arbeidsgruppe for innovasjon og et miljøvennlig samfunn i Kina. Arbeidsgruppen er oppnevnt av China Council for International Cooperation on Environment and Development (CCICED). CCICED er et rådgivende organ for Kinas regjering, og består av 24 kineser, blant annet visestatsministeren, og 23 utlendinger, blant annet nobelprisvinner og leder for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, og den tidligere norske miljøvernministeren Børge Brende.

Rundreise

Arbeidsgruppen består blant annet av Zhou Yen, ansvarlig for miljø og luftkvalitet i Beijing, og nordmannen Tom Preststulen, leder for Elkems virksomheter i Asia. Den siste uken har de vært på rundreise på Østlandet, og besøkt blant annet industriområdet Grenland i Telemark og Hafslund i Østfold. I går stod miljøverndepartementet for tur, og der fikk de også møte Paal Frisvold fra Bellona Europa.

Vesten må ta regningen

– Kina i dag er verdens største forurenser, men det er ikke de som har skapt dette problemet. Det er den vestlige verden som har stått bak det meste av verdens CO₂-utslipp, og Kina er i dag i en rivende utvikling, som vi i Vesten ikke har noen rett til å forsøke å stanse bare fordi vi allerede har brukt opp hele verdens utslippskvote, sa Frisvold.

– Derfor må det være vårt ansvar og løse dette problemet sammen. Vestlige industrialiserte land må ta regningen for å utvikle teknologien, og sørge for at den blir overført og brukt i Kina. Vi må utvikle teknologiene, og så må vi gi dem til Kina. Vi kan ikke forvente at de skal bremse sin egen utvikling nå, det er vi som må ta regningen for teknologiutviklingen.

Implementering

Istedenfor å skryte av Norges miljøpolitikk brukte Bellonas EU-lobbyist heller sin tilmålte tid på å forklare hvordan EU har klart å lage, ikke bare spesifikke mål for utslippskutt, men en detaljert plan for hvordan kuttene skal gjennomføres, og hvordan de nye teknologiene skal implementeres.

Photo: (Foto: Ola Innset / Bellona)

– Det finnes to typer virkemidler for å få til utslippsreduksjoner – reguleringer, og økonomiske incentiver. EU gjør begge deler, forklarte Frisvold, og omtalte de to virkemiddelkategoriene som henholdsvis ”pisk” og ”gulrot”.

Sanksjoner

– Belgia er for eksempel lovpålagt å øke sin bruk av fornybar energi med hele 600 prosent, men dette kommer lille Belgia aldri til å få til. For å slippe å bli trukket for EU-domstolen i Luxembourg må Belgia derfor kjøpe sertifikater av andre land som klarer å produsere mer fornybar energi enn de selv trenger for å nå sine lovpålagte mål, som for eksempel Norge. Dermed får Norge, som har store naturresurser, et incentiv for å produsere mer fornybar energi.

– Og det viktige her er at EU har makt å stille bak disse kravene, det er det verden mangler. Canada kommer for eksempel ikke til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til Kyoto-protokollen. Men Canada kommer ikke til å oppleve noen sanksjoner for dette, det vil derimot Belgia, dersom de ikke oppfyller sine forpliktelser i EU, sa Frisvold.

Vil til Kina

Bellona har allerede kontorer i Oslo, Murmansk, St. Petersburg, Brüssel og Washington DC, nå vil Frisvold åpne kontor i Kina også.

– Vi ser på mulighetene til å åpne virksomhet i Kina, for hvis vi kan oppnå forbedringer i Kina har vi gjort en stor jobb for verden. Det ville vært et stort privilegium å få jobbe i Kina og ha muligheten til å finne løsninger sammen.

David Strangway ønsker et eventuelt Bellona-kontor i Kina velkommen, men tror at det viktigste Kina kan få er organisasjoner som engasjerer på grasrotnivå:

– Det finnes flere internasjonale miljøorganisasjoner i Kina, og de gjør mye viktig, men det Kina virkelig mangler er folkelige miljøorganisasjoner som protesterer mot for eksempel bygging av forurensende fabrikker i nærmiljøene. Slike ting er det stor mangelvare på i Kina, og det kunne ha utgjort en forskjell, men det er langt fram til noe sånt.