Hvordan skal EU betale for CO2-rensing?

ingressimage_industri-royk-fra-piper.jpg Photo: (Foto: Wikimedia)

CO2-håndtering – det å fange CO2 fra store utslippskilder som for eksempel kullkraftverk og lagre CO2-en trygt under bakken eller under havbunnen – kan snart bli et lønnsomt klimatiltak.

En fersk rapport fra det store konsulentselskapet McKinsey viser at CO2-håndtering vil lønne seg når det blir dyrere å slippe ut CO2 og større etterspørsel etter renseanlegg.

Bellona tror på 2020

Ifølge Financial Times mener McKinsey at det innen 2030 vil koste rundt 30 til 45 euro for hvert tonn CO2 man renser vekk fra nye kullkraftverk. På samme tid mener McKinsey at kvoteprisen for CO2 vil kunne komme til å ligge på rundt 30-48 euro per tonn.

McKinsey-rapporten konkluderer dermed med at det i 2030 vil være mer lønnsomt å rense og lagre CO2-utslippene enn å slippe dem rett ut.

Bellona er glad for at McKinsey har kommet fram til at CO2-håndtering snart kan kommersialiseres, men har tro på et annet tidsperspektiv enn konsulentselskapet:

– McKinsey sier 2030, men vi har alltid sagt 2020. Prisen for rensing som McKinsey opererer med ligger nok kanskje litt for høyt, og samtidig tror jeg at kvoteprisen kan ende opp med å bli høyere enn det McKinsey går ut fra. Hvis så skjer, kan vi få gjort rensing til et lønnsomt og attraktivt tiltak mye tidligere, sier Paal Frisvold i Bellona Europa.

Teknologiske gjennombrudd

Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering, som Bellona er en del av, har som et av sine mål at CO2-håndtering skal være kommersielt lønnsomt i 2020. Også Europakommisjonen har 2020 som mål.

Ved siden av økonomiske og politiske faktorer, kan den teknologiske utviklingen spille en viktig rolle for utbredelsen av CO2-håndtering.

McKinsey har lagt en konservativ holdning til grunn, og regner ikke med noen nye teknologiske gjennombrudd for CO2-håndtering. Bellona åpner derimot for at det kan komme slike gjennombrudd, og at de i så fall vil gjøre prosessen med å få på plass CO2-håndtering både billigere og raskere.

Trenger demo-prosjekter

Bellona mener at alle nye gass- og kullkraftverk må bygges med renseanlegg fra 2020 av, og at man da også må begynne å ettermontere renseanlegg på eksisterende kraftverk.

En studie skrevet av dr. Aage Stangeland i Bellona har vist at CO2-håndtering kan fjerne en tredel av CO2-utslippene i verden, og så mye som halvparten av utslippene i Europa. CO2-håndtering er derfor et sentralt klimatiltak, og renseanleggene må bygges så snart som mulig.

bodytextimage_Paal_bredde.JPG Photo: (Foto: Tone Foss Aspevoll)

– Nå må vi få på plass de 12 demonstrasjonsprosjektene for rensing som EU har bestemt seg for å etablere. Når vi har fått erfaring med å drive disse, vil sannsynligvis prisen på rensing gå ned, sier Frisvold.

Avstemning i Brussel

Siden EU i mars 2007 forpliktet seg til å bygge 10-12 prosjekter for å demonstrere CO2-håndtering innen 2015, har det vært mye debatt om hvordan disse demonstrasjonsprosjektene skal finansieres.

7. oktober skal Miljøkomiteen i Europaparlamentet stemme over et forslag som vil ha stor betydning for framdriften. Parlamentarikeren Chris Davies har foreslått at 15 milliarder euro hentes fra en del av det europeiske kvotehandelssystemet for å betale for demonstrasjonsprosjektene.

– Vi kan ikke være helt sikre, men det er stor sannsynlighet for at Miljøkomiteen bestemmer seg for dette. Deretter må forslaget gå gjennom Ministerrådet, sier Frisvold.

– Det kan også være at prosessen vi nå er i frem til 7. oktober kan tvinge frem flere forslag om finansiering, legger han til.

Nytt direktiv for lagring

Samtidig som Miljøkomiteen skal behandle kvotehandelsdirektivet, den 7. oktober, skal den også behandle lagringsdirektivet som Europakommisjonen la fram i januar i år.

Dette direktivet skal etablere det juridiske rammeverket for en miljømessig sikker lagring av CO2.

Påbud om rensing

I tillegg skal Miljøkomiteen stemme over et forslag om obligatorisk rensing. Chris Davies står bak et forslag om at det fra 2015 av ikke skal bli gitt tillatelse til å bygge nye kullkraftverk uten rensing. Det vil i praksis bety at alle anlegg som kommer opp fra rundt 2020 av må ha renseanlegg.

Davies vil at alle eksisterende kraftverk må etterinnstallere renseanlegg innen 2025.

Forslaget om obligatorisk CO2-håndtering er vanskelig å svelge for en rekke land, og det er knyttet stor spenning til om det vil bli vedtatt i Europaparlamentet og senere i Ministerrådet.

Anne Karin Sæther