Hvorfor holder Norge kjeft?

ingressimage_hoff.jpg Photo: (Foto: Bellona)

I dag reiser store deler av Norges regjering til Brussel for blant annet å møte Europakommisjonens president José Manuel Barroso. Bellona håper at regjeringen benytter anledning til endelig å uttrykke sin støtte til de mest ambisiøse klimaforslagene som nå ligger på bordet i EU.

Det pågår et intenst arbeid i EU for å få vedtatt lovgivning som vil redusere klimagassutslippene dramatisk. EUs stats- og regjeringssjefer har forpliktet seg til å kutte EUs utslipp med minst 20 prosent innen 2020. Dette og andre klimamål i EU er blitt fulgt opp av konkrete lovgivningsforslag, kjent som klima- og energipakken, som forventes vedtatt på EU-toppmøtet i desember.

Avgjørende kamp i EU

Mange krefter gjør det de kan for å motarbeide EUs klima- og energipakke. Italia har sagt at finanskrisen gjør at klimakampen må komme i andre rekke. Mange frykter at klimatiltak vil svekke industriens konkurranseevne på kort sikt.

Samtidig finnes sterke krefter som jobber hardt for at EUs politikk skal bli så ambisiøs som over hodet mulig. Regjeringen må gjøre det klart at Norge er på lag med dem.

For kampen som nå utspiller seg i EU helt avgjørende for det videre arbeidet med å hindre at den globale oppvarmingen løper løpsk. Den mest grunnleggende hindringen for å få på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale i København neste år, er u-landenes overbevisning om at utvikling krever økte klimagassutslipp – og i-landenes manglende vilje til å vise at velstand er mulig uten store utslipp.

Eksempelets makt

Det aller viktigste i den globale klimakampen er derfor å vise, gjennom eksempelets makt, at dramatisk utslippsreduksjon og økonomisk vekst kan gå hånd i hånd. Dersom de beste forslagene og strengeste kravene i EUs klima- og energipakke blir vedtatt nå før jul, vil det være nettopp det eksempelet som trengs.

Da vil snøballen begynne å rulle: Barack Obama og den amerikanske kongressen vil også ønske å satse mer på fornybar energi og CO2-håndtering, blant annet for ikke å bli akterutseilt av Europa i utviklingen av framtidas teknologier. Europeisk lederskap vil samtidig gjøre de andre nøkkellandene – Kina, India og Brasil – tryggere på at klimaforhandlingene ikke er et skalkeskjul for å bremse deres vekst.

Hvis EU ikke klarer jobben, og ender opp med vasne kompromisser, vil det gi resten av verden kalde føtter og redusere sjansene for en god avtale i København.

Norge har holdt kjeft

Hvordan forholder så Norge seg til denne helt avgjørende kampen i EU? Norge har hittil stått stille og sett vekk. Til tross for at tre av fire forslag i klima- og energipakken er EØS-relevante, har norske myndigheter holdt kjeft. Det er både flaut for Norge og skadelig for klimakampen, for Norge innehar på flere områder en særstilling i Europa og kunne spilt på lag med resten av kontinentet.

Bellona har jobbet aktivt med klimaspørsmål i EU siden kontoret i Brussel ble opprettet i 1994. Vi får stadig høre at aktører her i Brussel savner Norges stemme. Nå er det spesielt mange som undrer seg over at Norge ikke deltar i debatten om hva Europa bør gjøre i klimakampen og hva Norge vil forplikte seg til.

Fornybardirektivet

Et av direktivforslagene som ligger på bordet gjelder et løft for fornybar energi. Forslaget skal sikre at fornybar energi dekker 20 prosent av energiforbruket i EU i 2020, mot 8,5 prosent i 2005. Norge er det landet i Europa som har størst mulighet til å overoppfylle forslagets krav. Norge kunne dermed eksportere energi til andre land som vil måtte kjøpe fornybar energi for å etterleve direktivet.

I stedet for å vise næringsvett i denne saken, stiller norske myndigheter spørsmål ved om fornybar-direktivet egentlig er EØS-relevant og nekter å komme med klare forpliktelser om at Norge skal øke sin produksjon av fornybar energi. I denne saken kunne olje- og energiminister Terje Riis-Johansen vist at Norge er rede til å ta sin bør, men i stedet stikker han hodet i sanden.

CO2-fangst

Norge kunne også vist vei innen fangst og lagring av CO2. Statsminister Jens Stoltenberg har snakket mye om ”månelandingen” på Mongstad, men det har ikke kommet et pip fra ham i debatten om CO2-håndtering skal gjøres obligatorisk i Europa.

Europaparlamentets miljøkomité har vært tøffere. Politikerne der har støttet et forslag om å sette et tak på hvor mye CO2 nye kraftverk kan slippe ut per kilowatt-time strøm de leverer. I praksis betyr det at alle nye kullkraftverk må lagre CO2-utslippene. Det planlegges også lover for eksisterende anlegg, og Bellona jobber for at kravene skal bli så strenge som mulig.

Utfordringen nå er å få alle EUs medlemsland til å akseptere forslaget som utslippstak som miljøkomiteen i Parlamentet har gått inn for. EUs regjeringer vegrer seg. Norge er blant de få europeiske landene som i praksis allerede har et utslippstak, fordi det er stilt krav om CO2-håndtering ved gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø.

Derfor burde det koste den norske regjeringen svært lite å offentlig støtte Europaparlamentet. Selv om Norge ikke har noen plass rundt bordet i EUs ministerråd, vil en slik støtte bli lagt merke til – dersom den kommer snart.

Bellona er spent på hva den norske regjeringen vil si når den nå er på EU-besøk. Det er ingen tvil om at det er på høy tid at Norge engasjerer seg i klimadebatten i EU. Det er bare noen få uker igjen før klima- og energipakken skal stemmes over. Så hva sier du, Stoltenberg?

Artikkelen har tidligere stått på trykk i VG 11.11.2008