Generalforsamlingen for Den europeiske teknologiplattformen for CO₂-håndtering (ZEP) arrangeres i Brussel i dag. ZEP er et rådgivende organ som består av forskere, selskaper og organisasjoner, deriblant Bellona.

På dagens møte legger ZEP fram en rapport med anbefalinger for hvordan CO₂-håndtering skal bli tatt i bruk på en rask og effektiv måte i Europa.

De første prosjektene

ZEPs rapport er konsentrert om de 10-12 demonstrasjonsprosjektene for CO₂-håndtering som EU har bestemt seg for å etablere innen 2015. ZEP gir nå konkrete råd om hvilke kriterier som må ligge til grunn når Europakommisjonen skal velge prosjekter det bør satses på, og hvordan de bør finansieres.

– Det sentrale med den rapporten som legges frem i dag er at det legges frem en konkret plan for hvordan de første 10-12 demonstrasjonsprosjektene for CO₂-rensing kan bygges og settes i drift innen 2015, sier rådgiver i Bellona, Aage Stangeland

– CO₂-håndtering har et stort potensial til å redusere globale CO₂-utslipp, men det må skje raskt – for klimatrusselen er helt presserende. Dagens rapport er derfor svært viktig fordi den viser hvordan industri og politikere kan jobbe sammen for å realisere det fulle potensialet for CO2-håndtering, sier Stangeland videre.

Mål: Alt renses i 2020

Målsetningen til ZEP ar at de 10-12 demonstrasjonsprosjektene som skal bygges innen 2015 skal bidra til å redusere kostnadene for CO2-rensing så mye at teknologien blir kommersielt tilgjengelig fra 2020.

Målet er at alle store utslippskilder for CO2 skal ha CO2-rensing og lagring fra 2020.

Geografisk spredning

ZEPs anbefaler blant annet at de 10-12 første prosjektene spres rundt om i hele Europa, og at det også etableres et renseprosjekt i et land i Sør, som for eksempel Kina.

– At et av prosjektene bør komme i Kina har vært en kjepphest for Bellona, så vi er veldig glade for at hele ZEP nå stiller seg bak dette. Vi har også fått støtte i vårt ønske om at demonstrasjonsprosjektene ikke bare skal komme ved kraftverk, men at også industrielle utslippskilder må være med i dette programmet, sier Stangeland.

Et flaggskip

Etableringen av de 10-12 demonstrasjonsprosjektene kalles ”Flaggskip-programmet” i EU. Prosjektene som blir en del av dette programmet skal samarbeide og utveksle informasjon og erfaringer.

Det åpnes også for at mange av demonstrasjonsprosjektene skal få økonomisk støtte av EU. Et forslag til hvordan dette gjøres skal behandles av Ministerrådet i desember.

Fjerne CO2 fra atmosfæren

De forskjellige prosjektene skal teste ut ulike typer for renseteknologi (pre-combustion, oxyfuel og post-combustion), ulike typer transport (rørledninger eller skip) og ulike typer lagring (i akvifier og i tomme olje- og gassfelt, både under bakken og under havbunnen).

– I rapporten som legges fram i dag åpnes det også for å bruke biomasse som brensel, og ikke bare kull og gass. Bellona har stor tro på at rensing av biokraftverk vil være en viktig løsning i framtida. En slik løsning vil faktisk fjerne CO₂ fra atmosfæren, ettersom biomasse tar opp CO₂ når den vokser, forteller Stangeland.

Norske kandidater

Etter at statssjefene i EU – i mars 2007 – vedtok å få på plass 10-12 renseprosjekter for å demonstrere teknologien for CO2-håndtering, er det blitt gjort veldig lite.

– Prosessen så langt har gått litt for sakte. Nå er det viktig at EU bestemmer seg for hvilke 10-12 prosjekter man skal gå for i løpet av 2009. Vi håper EU vil følge den planen vi har vært med på å legge fram i dag, sier Stangeland.

På dagens møte ble det også lagt frem en liste over prosjekter som kan bli aktuelle for demonstrasjonsprogrammet. Renseprosjektene ved gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad er blant kandidatene til å bli med i Flaggskip-programmet for CO₂-håndtering.

På listen står også BKK, som har planer for et nytt kraftverk med rensing på Mongstad, og Haugaland Kraft, med sitt planlagte kullkraftverk med rensing, samt Sargas sine prosjekter for CO₂-rensing i Hammerfest og Husnes.