– Dette er en seier

ingressimage_Fredericcrop_sv.jpg Photo: (Foto: Dag Thorenfeldt)

På toppmøtet i dag har EU-lederne blitt enige om de siste stridstemaene i den såkalte klima- og energipakken. De har klart å oppnå enighet om å stramme inn det europeiske kvotehandelssystemet og har kommet fram til en ordning for klimakutt i sektorer som ikke er omfattet av kvotehandelen.

Tidligere denne uken ble Rådet (der medlemslandenes ministere møter) og Europaparlamentet enige om fornybardirektivet, og det er ventet at Rådet vil komme til enighet med Europaparlamentet om direktivet for CO2-lagring også, nå som finansieringen for de første demonstrasjonsprosjektene for CO2-håndtering er kommet på plass.

bodytextimage_sarkozy-og-barroso_denne.jpg Photo: (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

Historisk enighet

Frankrikes president, Nicholas Sarkozy kalte klimapakken historisk da han stolt kunne erklære seier på en pressekonferanse i Brussel i dag. Europakommisjonens president, José Manuel Barroso, brukte også store ord da han la til at det ikke er oppnådd noe lignende for klimaet noen gang noe sted.

Bellona-leder Frederic Hauge mener også at det er grunn til å være fornøyd med det steget som ble tatt i dag:

– Dette er en seier, og et viktig skritt i klimakampen. Selv om vi gjerne skulle ønsket enda mer, er vi veldig fornøyde med dette.

– 27 land har blitt enige om en felles klimapolitikk. Det er veldig viktig, og svært lovende for prosessen fram mot klimatoppmøtet i København neste år, sier Hauge.

Finansiering på plass

Bellona har jobbet spesielt hardt og lenge for å sikre en finansieringsmekanisme for de første fullskala demonstrasjonsanleggene for CO2-håndteringsteknologi. Denne teknologien kan potensielt kutte mer enn halvparten av alle utslippene i EU.

EU-lederne bestemte i fjor at de skulle ha 10-12 slike demonstrasjonsprosjekter, men fram til nå har man ikke klart å bli enige om hvordan disse første, relativt kostbare renseanleggene skulle betales for.

Stolte av gjennombrudd

I dag ble man enig om å bruke 300 millioner kvoter årlig – og inntil videre koster en kvote mellom 15 og 20 euro, en pris som forventes å øke – på demonstrasjonsprosjekter for rensing av store utslippskilder som kullkraftverk.

– I et litt større perspektiv er dette kanskje den viktigste delen av klimapakka. Finansieringsordningen er det gjennombruddet vi trengte for å få kommet i gang med CO2-håndtering, sier styreleder i Bellona Europa, Paal Frisvold.

Bellonas Frederic Hauge er enig:

– Vi har jobbet mye for å få en finansiering av CO2-håndtering inn i EUs klimapakke. Det er en stor seier for oss at CO2-håndteringsprogrammet er på plass. Vi er stolte over å ha bidratt til dette.

At ikke alle pengene i denne ordningen skal gå til CO2-håndtering, men at noe også går til bioenergi, ser Hauge på som positivt:

– Det kan egentlig være en fordel, for da kan vi utvikle biokraftverk med CO2-håndtering og fjerne eksisterende CO2. Vi kan bli karbonnegative!

Prisen på kvoter

Debatten på EU-toppmøtet har i størst grad handlet om revideringen av kvotehandelsdirektivet. I tråde med prinsippet om at forurenser skal betale, hadde Europakommisjonen foreslått at de fleste kvotene skulle auksjoneres ut til bedriftene.

Forslaget fikk støtte av de fleste medlemslandene, men Polen og enkelte andre kulland insisterte på å få dele ut flest mulig gratiskvoter.

For miljøet er ikke debatten om gratiskvoter det viktigste. Det viktige er prisen på kvoter i markedet – og pengene man kan spare ved å kutte sine utslipp. Det er avhengig av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Til nå har det vært et altfor stort tilbud av kvoter i forhold til etterspørselen.

Det er også helt avgjørende at det er blitt satt et tak på fordelingen av utslipp, og at dette taket skal reduseres hvert år, til man når en reduksjon på 21 prosent under 2005-nivå til 2020.

For mye CDM
 
Bellona mener imidlertid at bedriftene i for stor grad får anledning til å bruke kvoter fra fattigere land, såkalte CDM-kvoter, til å betale seg ut av klimakuttene.

Ifølge klimapakka skal opptil halvparten av utslippsreduksjonen kunne nås gjennom slike eksterne kvoter. Det gir svakere insentiver til bedrifter til å investere i klimateknologi. Dessuten mener Bellona at EU og andre rike land må redusere egne utslipp dramatisk. CDM-kvoter kan komme i tillegg til dette, men ikke i stedet.

Kjemper for obligatorisk rensing

Obligatorisk rensing for kullkraftverk fikk som ventet ikke gjennomslag på EU-toppmøtet, men Bellona anser ikke kampen for tapt:

– Det kommer nye muligheteter til å innføre et strengt utslippstak ved kraftverk. Vi kjemper videre, sier Paal Frisvold.

Bellona har foreslått et utslippstak på 150 gram CO2 per kilowattime produsert. Miljøkomiteen i Europaparlamentet har allerede støttet et forslag på 500 gram, som i praksis vil gjøre rensing av kullkraftverk obligatorisk. Med Bellonas forslag blir rensing påbudt også ved gasskraftverk.

Parlamentet på onsdag

Nå som kompromissene er inngått i Brussel, må Europaparlamentet godta klimapakken før den kan bli endelig vedtatt. Europaparlamentet er ventet å gjøre dette på onsdag 17. desember.

– Det ventes at Europaparlamentet i sin avstemning 17. desember vil gå med på kompromissene som er oppnådd, muligens med unntak av beslutningen om byrdefordeling, som EUs ledere har vannet ut farlig mye, sier Eivind Hoff, leder ved Bellona Europa.

Anne Karin Sæther