11. og 12. desember er det EU-toppmøte i Brussel, og EUs klima- og energipakke blir forhåpentlig vedtatt. Forslaget om å bruke en liten andel av klimakvotene i Europa for å betale for 12 demonstrasjonsanlegg for CO₂-rensing, eller CO₂-håndtering, er en del av klimapakka.

Brev til alle EU-land

I forkant av EU-toppmøtet har Bellona, sammen med en rekke andre aktører fra Europa, skrevet brev til samtlige stats- og regjeringssjefer i EU.

– I fjor var alle statsministrene og presidentene i EU enige om at det skal settes opp 12 demonstrasjonsprosjekter for CO₂-håndtering innen 2015. Nå ber vi dem om at de følger opp og sørger for at det kommer penger på bordet, slik at prosjektene faktisk kan bli gjennomført, sier leder ved Bellona Europa, Eivind Hoff.

– Det har vært ekstremt liten vilje til å ta regninga for CO₂-håndtering hos nesten alle aktører i Europa, men skal vi komme i gang med dette viktige klimatiltaket, er det nødt til å skje noe, sier han.

Et avgjørende klimatiltak

Bellona jobber med en rekke virkemidler i klimakampen, som energieffektivisering og fornybar energi, i tillegg til CO₂-håndtering. Fangst og lagring av CO₂ er en nødvendig, midlertidig kriseløsning fram til man får på plass mer fornybar energi.

I brevet til alle EU-landene gjør Bellona og 19 andre aktører, deriblant E3G, European Climate Foundation, Sintef og en rekke energiselskaper, det klart at kostnadene ved å hindre global oppvarming kan bli så mye som 70 prosent høyere hvis man ikke tar i bruk CO₂-håndtering.

I brevet vises det dessuten til at CO₂-håndtering er avgjørende hvis EU skal nå sine mål om utslippskutt fram til 2020 og 2050.

I tillegg er det et viktig poeng at det vil bli godt mottatt i de internasjonale klimaforhandlingene om Europa tar ansvar og viser vei i arbeidet med å kutte utslippene av klimagasser.

Bruke klimakvoter

Forslaget om å bruke en liten del av klimakvotene i det europeiske kvotehandelssystemet til å betale for CO₂-håndtering fikk støtte av Miljøkomiteen i Europaparlamentet i høst.

– Det var et viktig skritt framover da Miljøkomiteen gikk inn for forslaget. Nå er vi spent på hva som skal skjer når alle de 27 EU-landene skal ta stilling til forslaget på toppmøtet i morgen og fredag, sier Hoff.

Finansieringsmekanismen er foreslått i forbindelse med det reviderte kvotehandelsdirektivet, en av fire deler av EUs klima- og energipakke.

Kvotehandelsdirektivet er den mest kontroversielle delen av klimapakka, og Bellona har jobbet lenge og aktivt for å løfte fram finansieringsforslaget.

Støttespillere og motstandere

De viktigste støttespillerne i spørsmålet om finansiering av de første renseanleggene er Storbritannia, Nederland, Frankrike, Romania, Tsjekkia og Bulgaria.

Polen er imidlertid en sterk motstander. Årsaken er først og fremst at Polen heller vil at EU skal betale for renseanleggene over EU-budsjettet enn å bruke penger fra utslippskvotene, som i praksis er penger som ellers ville havnet i EU-landenes statskasser.

Kull-landet Polen vil helst få penger utenfra til renseanleggene som trengs på kullkraftverkene der, samtidig som myndighetene kan tjene på salg av klimakvoter til bedrifter.

Tre tema som debatteres

I forkant av EU-toppmøtet i slutten av denne uka forhandles det fortsatt om flere sider ved finansieringsforslaget.

Debatten står i høy grad om hvor mange kvoter som skal settes av til demonstrasjonsprosjektene. Ambisiøse politikere i Europaparlamentets miljøkomité gikk inn for 500 millioner kvoter per år, mens kritikerne vil minst halvere dette antallet.

Verdien av 500 millioner kvoter er avhengig av valutakursen, men i oktober tilsvarte 500 millioner kvoter omtrent 10 milliarder euro.

En annen debatt handler om hvorvidt man skal kreve en viss grad av finansiering fra statskassene og industrien selv. Et forslag går ut på at EUs bidrag fra kvotehandelen skal representere maksimum 50 prosent av kostnadene.

Et tredje tema det forhandles om er i hvilken grad også prosjekter for utbygging av fornybar energi skal kvalifisere for en finansiering gjennom øremerking av penger fra kvotemarkedet.