Nyheter

Sarkozys nyttårshilsen til Norge

Paal Frisvold, styreleder i Bellona Europa
(Foto: Tone Foss Aspevoll)

Publiseringsdato: 29. desember, 2008

Skrevet av: Paal Frisvold

Rett før jul kom en krystallklar oppfordring til Norge fra EU-toppmøtet: Norge må skjerpe seg og redusere sine utslipp av NOx. Paal Frisvold i Bellona Europa skriver at EU kan sette makt bak kravet.

EUs toppmøte i desember handlet ikke bare om energi- og klimapakken, økonomisk krisehåndtering og EUs forhold til Russland. I et anneks til kommunikeet fra toppmøtet, sendte Frankrikes president Sarkozy en aldri så liten jule- og nyttårshilsen til den norske regjeringen:

Norge blir bedt om omgående å implementere EUs regelverk for utslipp av NOx. Gassen NOx fører til alvorlige luftveissykdommer, sur nedbør, farlig drikkevann, foruten å bidra til klimaendringer. Det kan derfor virke overraskende på mange at norske regjeringer, helt siden 2001, etter beste evne har forsøkt å holde EUs krav til reduksjon av NOx-utslipp utenfor EØS-avtalen. Regjeringens argumentasjon går ut på at direktivet gjenspeiler kravene i en FN-avtale som Norge er en del av – den såkalte Göteborgavtalen. Et identisk regelverk gjennom EU har derfor ingen mening, hevdes det.

Hm, tenker vi. Hva er da vitsen med EUs regelverk? Dersom EU bare kopierer FN? Selvfølgelig er FN en nødvendighet. Vi trenger jo nettopp verdensomspennende, globale avtaler – akkurat som FNs Göteborgprotokoll om reduksjon av den giftige NOx-gassen. Men FN har noen vanskelige utfordringer når det kommer til globale regelverk.

Først og fremst er det svært vanskelig å komme frem til enighet i FN på grunn av kravet til enstemmighet mellom over 200 land. Under klimaforhandlingene i Poznan nylig kunne verden være vitne til at ett eneste land, Brasil, blokkerte en ordning som vil gi muligheten til å investere i CO2-rensing i utviklingsland gjennom CDM-ordningen. For det andre har FN nærmest ingen sanksjonsmuligheter, utenom storpolitiske saker som behandles av en håndfull stormakter i sikkerhetsrådet. Det er for eksempel ingen som kan sørge for at Japan og Canada oppfyller kravene til reduksjon av klimagasser de har lovfestet i Kyoto-avtalen.

Akkurat dette er faktisk også Norges situasjon når det gjelder reduksjon av NOx-utslipp: Ingen tvinger oss til å kutte i utslippene. I dag ligger vi langt etter kravene nedfelt i den FN-avtalen som vi har ratifisert og bundet oss til. Vi befinner oss til og med helt nederst på listen av land i Europa. Hvorfor? Vel, én grunn er nok at Regjeringen ikke har noen å stå til ansvar for.

Regjeringen klart å trenere integreringen av EUs regelverk for NOx-utslipp i snart åtte år! Derfor skal vi være veldig glade for at EU nå har mistet tålmodigheten og tvinger Regjeringen til å krype til korset.

EU fungerer annerledes enn FN. Avgjørelser i EU blir fattet med to-tredjedels flertall blant medlemslandene og enkelt flertall i Europaparlamentet. Dersom et land ikke oppfyller kravene til reduksjon av utslippene, enten det gjelder CO2 eller NOx, må landet møte i retten. Landenes regjeringer blir nødt til å svare for hvorfor de ikke har levd opp til innholdet i regelverket.

EU har nemlig sanksjonsmuligheter – det vil si muligheter til å straffe land, akkurat som norske myndigheter straffer foretak som ikke følger norsk regelverk. Ikke rart, derfor, at Regjeringen prøver å holde seg unna regelverk som vil koste mye å gjennomføre, hvor viktig det enn vil være for miljøet.

Skal Norge i det hele tatt tenke tanken om å være et foregangsland, det være seg for miljøet eller internasjonalt samarbeid generelt, ja så er det nesten flaut at president Sarkozy og hans kollegaer må bruke tid på å påtale vår manglende evne, eller vilje (?), til å etterleve en så viktig miljølovgivning som EUs NOx-lovgivning.

 

Denne kommentaren ble også publisert på E24.no mandag 29. desember 2008.