Store forventninger til klimavedtak på EU-toppmøte

ingressimage_euflag.jpg

(Brussel): I dag og i morgen møtes stats- og regjeringssjefene i de 27 medlemslandene i EU i Brussel. Klima- og energipakken er et av de viktigste temaene som debatteres, sammen med den økonomiske krisen.

– Det ligger an til å bli enighet om klimapakken, og det setter vi stor pris på, sier styreleder i Bellona Europa, Paal Frisvold.

Betale for rensing

Bellona har fortsatt tro på at EU vil sette av et nødvendig antall klimakvoter til å betale for EUs 10-12 demonstrasjonsprosjekter for CO2-håndtering.

– Hvor mange kvoter det blir avgjøres sannsynligvis i kveld, torsdag. Akkurat nå ser det ut til at antallet kvoter blir noe lavere enn det vi har jobbet for, men ingenting er avgjort, sier Frisvold.

– Det viktigste er at vi får på plass en finansieringsordning for de første demonstrasjonsprosjektene for CO2-håndtering, slik at vi kommer ordentlig i gang med dette klimatiltaket, legger han til.

Miljøkomiteen i Parlamentet har allerede gått inn for en slik finansieringsordning.

Kampen om obligatorisk rensing

På lørdag vil diskusjonene etter planen fortsette om hvorvidt EU skal innføre obligatorisk CO2-rensing ved kullkraftverk. Det ligger et forslag på bordet om å innføre et utslippstak for produksjon av elektrisitet på 500 gram CO2 per kilowattime for nye kraftverk.

– Bellona har grunn til å tro at Parlamentet vil knytte dette kravet opp mot finansiering av demonstrasjonsprosjektene for CO2-håndtering. Hvis vi får tilstrekkelig med kvoter til de første renseprosjektene, kan Parlamentet tenkes å gi seg på utslippskravet, sier Frisvold.

– Men det er noe vi kan leve med, for debatten om utslippskrav kommer snart opp igjen, så den kampen kan vi fortsatt vinne, legger han til.

Auksjonering av kvoter

Leder av Bellona Europa, Eivind Hoff, forteller at det ser ut til at man klarer å få de østeuropeiske landene med på klimapakken ved å overføre ekstra kvoter til disse landene.

– Det er rett og slett en nødvendighet for å få klimapakken i havn. Det vil imidlertid ikke få konsekvenser for kvoteprisen, sier Hoff.

Ordningen med overføringen av kvoter fra rike til fattige land har blitt et ”solidaritetsfond”, og det ligger an til at det blir 12 prosent av det totale antall kvoter som omfordeles internt i EU på denne måten. Taket på totale utslipp i kvotehandelssystemet vil imidlertid ligge fast, og det er det viktige.

Kjøpe CDM-kvoter

Bellona er ikke spesielt fornøyd med at det ligger an til at EU-landene skal kunne ty til kjøp av klimakvoter i fattige land, såkalte CDM-kvoter, i stor stil når de skal innfri klimakravene.

– Slik det ser ut akkurat nå kan så mye som 50 prosent av kuttene i EU gjøres gjennom CDM-kvoter, og det er for mye. EU burde ta mye større klimakutte hjemme, sier Hoff.

– Det er viktigere å ha en liten tilgang til CDM-kvoter enn å ha full auksjonering. Når du åpner slusene for masse CDM-kvoter går prisen ned, legger han til.

Det reviderte kvotehandelsdirektivet skal tre i kraft i 2013 hvis det blir vedtatt. Hvis man i de internasjonale klimaforhandlingene ikke kommer fram til en ny avtale som skal overta når Kyoto-avtalen går ut i desember 2012, vil imidlertid ikke systemet med CDM-kvoter eksistere lenger.

Europarlamentet mer ambisiøse

På en pressekonferanse torsdag ettermiddag sa presidenten i Europaparlamentet, Hans-Gert Pöttering, at han hadde stor tro på at toppmøtet ville komme fram til en avtale:

– Det er Parlamentets holdning at vi må komme til en beslutning. Vi må klare dette, slik at vi kan få med oss Russland, India og andre, sa han.

Han understreket at Rådet må forhandle tett med Europaparlamentets representanter – som gjerne er mer ambisiøse enn statslederne – under toppmøtet, og han pekte også på at den finansielle krisen ikke må ødelegge for klimakampen:

– Klimaet blir ikke mindre viktig på grunn av finanskrisen. Det ville vært helt feil og direkte uansvarlig hvis håndteringen av den økonomiske krisen skulle gå ut over håndteringen av klimakrisen.

Etter at EU-toppmøtet har sagt sitt om klimapakken, skal Europaparlamentet behandle forslagene onsdag 17. desember før de kan bli endelig vedtatt.